Minusflyktninger, navn på en kategori flyktninger som kom til Norge i perioden 1949-55. Dette var flyktninger som av ulike årsaker ikke kunne klare seg selv på grunn av for eksempel funksjonshindre, og som Norge derfor tok imot av humanitære årsaker. Mange kunne ikke gå inn i arbeidsmarkedet og flere var pleietrengende. Flyktningene ble ført inn i Norge gjennom Europahjelpen

Norge var i etterkant av andre verdenskrig det første land i verden som tok imot flyktninger med utvandringsproblemer. En stadig større andel av flyktningene i europeiske leire var mot slutten av 1940-tallet arbeidsuføre på grunn av vestlige lands selektive utvelgelsesprosesser. I 1949 ble det opprettet en avtale mellom IRO og den norske regjering hvor det het at Norge skulle ta imot inntil 200 slike flyktninger.

I 1949 kom den første puljen med 70 blinde minusflyktninger, som ble innlosjert på Konnerudkollen utenfor Drammen. Fram til 1951/52 kom det også flere tuberkuløse minusflyktninger til Norge på denne kvoten. De ble ved ankomst omfordelt til forskjellige tuberkulosesanatorier og tuberkulosehjem. Minusflyktningene ble utelukkende valgt ut på humanitært grunnlag. 

  • Roll-Hansen, Hege & Østbye, Eva Helene. Hjelp og beskyttelse - Flyktningerådet 1946-1996. Leseselskapet: Oslo, 1996.
  • Lyshagen, Guttorm. 50 år i krig og fred- Norsk folkehjelp 1939-1989. Oslo/Gjøvik: 1989.
  • Stortingsmelding 11, 1952.
  • Tjelmeland, Hallvard & Brochmann Grete (I: Knut Kjeldstadli. Red.) Norsk innvandringshistorie Bd 3. I Globaliseringens tid 1940-2000. Pax forlag A/S Oslo: 2003.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.