Minkoppdrett

Rekke med bur med ett av dem åpnet, ved et oppdrettsanlegg for mink i Sandnes, Rogaland i november 2010. Anlegget huset totalt 10.000 dyr. Det moste fôret som her synes fordelt ved hvert bur var laget av råvarer som normalt ikke hadde annen bruksverdi, og besto i hovedsak av høne, korn og fisk.

Minkoppdrett
Av /NTB.
Minkoppdrett
Interiør fra en av bygningene på en pelsdyrgård med mink. Sandnes, Rogaland, november 2010.
Minkoppdrett
Av /NTB.

Oppdrett av mink har vært drevet i Norge som næring siden slutten av 1920-årene. I 2019 vedtok Stortinget at norsk pelsdyroppdrett skal avvikles fram mot 2025.

Minkoppdrett i Norge

Det var ca. 150 minkfarmer i Norge i 2005. Norske minkoppdrettere produserte da årlig om lag 350 000 minkskinn, som utgjorde vel én prosen av verdensutbudet av minkskinn. Danmark er verdens største produsent av minkskinn.

Debatten om dyrevelferd og om farmmink er husdyr eller villdyr i fangenskap, har lenge gått høyt i denne produksjonen. Det er forsket mye på bedre bur som tilgodeser dyrenes naturlige atferd.

Minkpels

Skinn av mink er sterkt og smidig, hårlaget er mykt, tett og kraftig og de fleste naturelle farger er holdbare. Skinnet egner seg derfor godt til pelsverk. Til og med hale, labber og andre mindre stykker kan sys sammen til pene og gode pelsgjenstander.

Det er utviklet en rekke fargetyper og pelstyper for å tilfredsstille markedets krav, og næringen har hatt store svingninger i økonomi og omfang.

Man kjenner i dag over 30 mutasjoner i fargegenene som brukes i produksjonen. De vanligste fargene er fra brunsvart til rød, men lyse typer har også en viss popularitet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg