ministeransvar

Artikkelstart

Ministeransvar betyr at medlemmene i statsrådet eller regjeringen er konstitusjonelt ansvarlige for de vedtak som fattes av regjeringen, med mindre et medlem har protestert mot et vedtak og dette er tatt med i protokollen fra møtene i statsrådet.

Faktaboks

Uttale
minˈisteransvar

Dette konstitusjonelle ministeransvaret blir gjerne sett på som et viktig trekk ved konstitusjonelle styreformer, og som en forutsetning for at en regjering kan fungere som et kollegium, der alle medlemmer av regjeringen har et felles ansvar for de beslutninger som fattes i og av regjeringen. I parlamentariske styreformer finnes det også et politisk eller parlamentarisk ministeransvar, som innebærer at et regjeringsmedlem må gå av dersom et flertall i parlamentet krever det.

En tradisjon for ministeransvarlighet utviklet seg først i Storbritannia, hvor det alt i annen halvdel av 1600-tallet ble slått fast at kongen personlig ikke kunne gjøres ansvarlig for regjeringens beslutninger («the king can do no wrong»). I stedet ble det tradisjon for å plassere ansvaret for beslutninger hos kongens ministre. Opprinnelig var ministeransvar et rent strafferettslig og erstatningsrettslig ansvar, og ministrene kunne, etter nærmere regler i forfatningen, trekkes til ansvar for regjeringens embetsførsel. Etter parlamentarismens gjennombrudd har den politiske ansvarlighet overfor nasjonalforsamlingen kommet i forgrunnen i det praktiske statsliv.

I Norge er det konstitusjonelle ministeransvaret omhandlet i Grunnlovens paragraf 30. Et medlem av statsrådet kan settes under tiltale ved riksrett for en ulovlig beslutning fattet av statsrådet, hvis han eller hun ikke har gjort «kraftige motforestillinger» mot denne beslutningen til kjenne, dersom beslutningen «strider mot statsformen eller rikets lover». Straffen er fastsatt i ansvarlighetsloven av 5. februar 1932, som også inneholder straffebestemmelser for handlinger og unnlatelser av regjeringsmedlemmene som de måtte gjøre seg skyldige i som departementssjefer.

Det politiske ministeransvaret er i norsk sammenheng nå regulert av Grunnlovens paragraf 15, som knesetter prinsippet om at regjeringens medlemmer «har plikt til å innlevere sin avskjedssøknad etter at Stortinget har fattet beslutning om mistillit til vedkommende statsråd alene eller til det samlede statsråd». Fram til 2007 var det imidlertid kun det konstitusjonelle ministeransvaret som var nedfelt i Grunnloven, mens det politiske og parlamentariske ministeransvaret ble ansett for å være en konstitusjonell sedvane, eller en uskreven regel med samme status som Grunnlovens bestemmelser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg