Minimalisme er en kunstretning som oppstod i USA i begynnelsen av 1960-årene som en reaksjon mot det subjektive og romantiske i den abstrakte ekspresjonismen.
Minimalismen manifesterte seg som en samlet bevegelse første gang ved utstillingen 8 Young Artists i Hudson River Museum i New York i 1964. Enhver form for illusjonisme og følsomhet vek for enkle «fakta», og anonymitet ble kjennetegnet. Kunstnerne søkte en enkelhet i formen og gjentok ofte de samme formene. Utviklingen gikk derved mot en mer teknisk kunstproduksjon. Likevel rommet retningen en rekke individualister og medførte en fruktbar nytenkning angående kunstens rolle, og minimalismen fikk stor innflytelse både på musikk, dans og arkitektur.
Blant retningens mest sentrale kunstnere er Sol LeWitt, Carl Andre, Tony Smith, Donald Judd, Agnes Martin, Dan Flavin, Robert Morris og Anne Truitt.
Minimalismens reduktive bruk av virkemidler kan spores i 1940-årenes fargefeltsmaleri og arbeidene til malere som Barnett Newman, Ad Reinhardt og Mark Rothko. Franske Yves Klein presenterte sitt første monokrome maleri i 1949, og Frank Stella malte sine geometriske pinstripe-komposisjoner i 1950-årene. Også i europeiske kunstretninger som konstruktivisme, De Stijl og Bauhaus er en minimalistisk estetikk framtredende.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.