Store norske leksikon
Minering, bergbryting ved hjelp av sprengstoff. Sprengstoffet, vanligvis dynamitt (tidl. krutt), anbringes i utborede hull, og ladningen antennes med lunte forsynt med knallhette. Ved avfyring av serier av borehull anvendes elektrisk tenning.
Faktaboks
- uttale:
-
minˈering
- etymologi:
-
av fransk ‘grave gruvegang’
I Kongsberg gruver ble minering første gang brukt i 1683. Tidligere var fyrsetting den vanlige metode for bergbryting.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.