Naturlig kildevann som inneholder løste salter og gasser. Det finnes mange forskjellige typer, noen har anvendelse som drikkevann, andre har hatt stor anvendelse i kurbadsammenheng.

Alkalisk mineralvann inneholder mest hydrogenkarbonater (bikarbonater), særlig av natrium, men også av kalium, magnesium og kalsium (apollinaris, vichyvann, emservann, selters m.fl.).

Glaubersaltvann inneholder hovedsakelig natriumsulfat, natriumklorid og en del karbonat (finnes bl.a. i Karlovy Vary og Mariánské Lázně, Tsjekkia).

Jernvann inneholder jern- og magnesiumforbindelser som holdes løst pga. fri karbondioksid (finnes bl.a. i Bad Schwalbach, Tyskland; Modum og Sandefjord).

Koksaltvann inneholder hovedsakelig natriumklorid (finnes bl.a. i Bad Kissingen og Wiesbaden, Tyskland og i Farris).

Bittervann inneholder hovedsakelig magnesium- og natriumsulfat (virker avførende).

Svovelvann inneholder løste metallsulfider og lukter av hydrogensulfid (finnes bl.a. i Aix-les-Bains, Frankrike og Leuk, Sveits).

Farris er et norsk mineralvann som kommer fra kilder rett vest for Larvik, den mest kjente er Kong Olav 5s kilde. Råvannet inneholder mye koksalt (natriumklorid), men også en del karbonater og litt sulfid som gjør at det lukter av hydrogensulfid. Etter rensing og tilsetting av karbondioksid (kullsyre) tappes vannet på flasker og markedsføres i stor skala.

Flere mineralvannkilder er radioaktive. Som ledd i behandlingen ved kursteder har naturlig mineralvann særlig tidligere vært tillagt stor medisinsk betydning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.