minangkabau

Artikkelstart

Minangkabau er en folkegruppe i Indonesia, i det vulkanrike fjellområdet og kyststrøkene på det vestlige Sumatra.

Språket er et austronesiske språk og har mye til felles med malayisk. Det brukes av rundt 8 millioner mennesker som også har mange kulturelle fellestrekk med malayene; begge er for eksempel sunnimuslimer. Men til forskjell fra malayene regner minangkabauene avstamning gjennom kvinner. Forskernes interesse for kombinasjonen av islam og matrilinealitet har resultert i en omfattende litteratur. Handelsfolk fra Aceh bragte islam til minangkabauene på 1300-tallet.

Ifølge en myte stammer minangkabauenes grunnleggere fra vulkanen Merapi. Myten forteller også at deres første konge, Maharajo Dirajo, var Aleksander den stores sønn.

I Sumatras kjerneområde er jorden fruktbar og nedbøren rikelig. Minangkabauene holder kveg og vannbøfler og dyrker ris i irrigerte terrasser. Ellers produseres kaffe, kanel og gummi for salg. Håndverks- og arkitekturtradisjoner står sterkt. Jorden kontrolleres av matrilineære klaner (suku) ledet av menn. Fire eller flere slike klaner utgjør en landsbystat (nagari), som det finnes rundt 500 av. Ekteskap mellom medlemmer av samme klan er ikke tillatt. I flere hundre år har minangkabauene vært kjent for sine vidstrakte og årelange reiser (merantau), ettersom menn ikke kan arve jord. Slik skaffer de seg inntekter og høyt verdsatt erfaring.

Minangkabauene bor i dag i byer og tettsteder over hele Indonesia. Minangkabauene er også godt representert i nasjonens politiske og kulturelle elite. Dessuten bor etterkommere av emigrerte minangkabauer i Negeri Sembilan i Malaysia.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg