Minangkabau, folkegruppe i Indonesia, i det vulkanrike fjellområdet og kyststrøkene på det vestlige Sumatra. Det austronesiske språket har mye til felles med malayisk, og brukes av ca. 8 mill. mennesker som også har mange kulturelle fellestrekk med malayene; begge er f.eks. sunni-muslimer. Men til forskjell fra malayene regner minangkabauene avstamning gjennom kvinner. Forskernes interesse for kombinasjonen av islam og matrilinealitet har resultert i en omfattende litteratur. Ifølge myten stammer minangkabauenes grunnleggere fra vulkanen Merapi. Myten forteller også at deres første konge, Maharajo Dirajo, var Aleksander den stores sønn. Handelsfolk fra Aceh bragte islam til minangkabauene på 1300-tallet.

I Sumatras kjerneområde er jorden fruktbar og nedbøren rikelig. Minangkabauene holder kveg og vannbøfler og dyrker ris i irrigerte terrasser. Ellers produseres kaffe, kanel og gummi for salg. Håndverks- og arkitekturtradisjoner står sterkt. Jorden kontrolleres av matrilineære klaner (suku) ledet av menn. Fire eller flere slike klaner utgjør en landsbystat (nagari), som det finnes ca. 500 av. Ekteskap mellom medlemmer av samme klan er ikke tillatt. I flere hundre år har minangkabauene vært kjent for sine vidstrakte og årelange reiser (merantau), ettersom menn ikke kan arve jord. Slik skaffer de seg inntekter og høyt verdsatt erfaring. I dag består minangkabauenes nettverk av 4 mill. mennesker som mer eller mindre permanent bor i byer og tettsteder over hele Indonesia, der de driver handel og service-virksomhet. Deler av avkastningen sendes gjerne tilbake som bidrag til ættelinjegruppenes økonomi. Minangkabauene er også godt representert i nasjonens politiske og kulturelle elite. Dessuten bor ca. 300 000 etterkommere av emigrerte minangkabauer i Negeri Sembilan i Malaysia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.