Milt, innvollsorgan som ligger øverst på venstre side av bukhulen, i høyde med 10. ribbe. Den er bønneformet, 10–13 cm lang, 6–7 cm bred og 3–4 cm tykk. Fargen er rødbrun, konsistensen bløt og skjør. Den gjennomstrømmes av blod og inneholder en blodreserve som blir presset ut i årene når det oppstår behov, som ved anstrengelser og blodtap. Milten er en del av lymfesystemet. I milten dannes hvite blodceller, hos fosteret også røde. Etter fødselen deltar milten i nedbrytning av røde blodceller. Også bakterier og andre fremmedlegemer fra blodet brytes ned i milten.

Milten kan svulme betydelig opp ved visse blodsykdommer, f.eks. leukemi, med sterkt økt dannelse av hvite blodceller, og ved forskjellige infeksjonssykdommer, som mononukleose, tyfoidfeber og malaria. Hvis milten fjernes, blir noen individer mer følsomme for infeksjoner.

Milten opptrer som selvstendig organ hos virveldyr fra og med fiskene. Hos hurtigløpende pattedyr kan under hvile en betydelig del av blodets celler lagres i milten. Ved plutselig flukt eller annen kroppsanstrengelse trekker milten seg kraftig sammen slik at reserveblodceller slippes fri i sirkulasjonen, det fører til at oksygenopptaket øker betydelig. Hos de fleste virveldyr fungerer milten som et slags filter satt inn i blodsirkulasjonen for å ta bort blodparasitter og nedslitte blodceller.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.