Betegner organismens ytre livsvilkår og de påvirkninger den her blir utsatt for. I en utvidet forstand taler man også om organismens indre miljø, og sikter med dette til påvirkninger som kommer fra kroppens indre organer og som ikke er genetisk bestemt.

Faktaboks

Uttale
miljˈø
Etymologi
av fransk ‘midte’

I samfunnsvitenskapene spilte miljøbegrepet først en rolle som forklaringsprinsipp for utforming av samfunnssystemer og sivilisasjon, som ble tilskrevet geografisk og klimamessig miljø. I nyere tid brukes miljø mer om sosiale og kulturelle omgivelser. I sosiologi og sosialpsykologi betraktes miljø vesentlig som økonomiske forhold, sed og skikk, institusjoner, andres atferd og holdninger. Etter en slik oppfatning blir grensen mellom individ og miljø svært vanskelig å trekke. I psykologien har man forsøkt å spesifisere miljøets og arvens innflytelse, særlig ved atferdsgenetisk forskning. Forskningsresultater har vist at arv og miljø sjelden virker separat, men gjennom vekselvirkning sammen bestemmer resultatet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kringlen, Einar: Arv og miljø i psykiatri og psykologi : et historisk overblikk, 2002
  • Plomin, Robert: Genetics and experience : the interplay between nature and nurture, 1994, isbn 0-8039-5421-2

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg