militærpsykologi

Militærpsykologi er anvendelsen av psykologiske prinsipper, kunnskaper og metoder på militære problemer. Moderne militærpsykologi startet under den første verdenskrig, da intelligensprøver og andre tester ble tatt i bruk i arbeidet med en rasjonell utnyttelse av de militære mannskaper.

Også i dag inntar uttak av personell en bred plass. Det omfatter uttak av mannskaper til forskjellige våpengrener og stillinger og utvelgelse til spesielle skoler og kurser hvor blant annet uttak av flygere har vært viet stor oppmerksomhet. Pedagogisk-psykologiske problemer i forbindelse med forskjellige arter av militær utdannelse og trening utgjør et annet område innen militærpsykologien. Videre har man arbeidet med den såkalte psykologiske krigføring, som omfatter oppbygging av styrkenes militære moral, der blant annet lederproblemene har vært viet stor oppmerksomhet, og arbeidet med i krig å motvirke fiendens propaganda og nedbryte hans moral. I krig og etter krig deltar kliniske psykologer i arbeidet med diagnose, behandling og rehabilitering av personer med psykiske lidelser og vanskeligheter.

I Norge er militærpsykologien organisert med en sjefspsykolog ved personellstaben i Forsvarets overkommando. Ved Forsvarets sanitet finnes et psykiatrikontor som har ansvar for den kliniske psykiatri i Forsvaret. I områder der mye militært personell er stasjonert, er det opprettet mentalhygienelag. Et spesielt stressbehandlingslag er opprettet for å motvirke psykiske skader ved FN-tjeneste og tilsvarende psykisk belastende tjeneste.