mil – lengdeenhet (norsk)

lengdeenhet, betegner nå på norsk 10 km. Som lengdeenhet for store avstander er mil antagelig kommet til Norden via Tyskland, der enheten tidlig ble brukt ved veibygging.

Den romerske mil var 1000 dobbeltskritt à 5 fot, dvs. 8 stadier eller 1,476 km. I England brukte man tidlig London mile som også var 5000 fot (1,524 km), men i 1592 ble den legale statute mile, på norsk vanligvis kalt engelsk mil, satt lik 1760 yards, dvs. 1,6093 km. Tre statute miles ble kalt league og svarte omtrent til den lengden som i en del andre nordeuropeiske land ble kalt mil. Den nederlandske mijl, som også delvis ble brukt i Tyskland, var 20 000 fot, omtrent lik 4 romerske mil, 5,86 km, mens den danske og østerrikske var 24 000 fot, henholdsvis 7,532 km og 7,586 km. I Norge og Sverige var den gamle landmilen 36 000 fot, i Norge 11,295 km og i Sverige 10,688 km. Avstanden svarte til den eldre rast. I begge landene ble mil etter innføringen av metersystemet betegnelse på 10 km.

For avstander til sjøs er mil brukt som betegnelse på lengden av en viss meridian- eller ekvatorbue. En norsk sjømil var 1/15 ekvatorgrad, en engelsk sea-mile var 6000 fot, omtrent lik et bueminutt, en norsk kvartmil eller en geografisk mil. Nå er nautisk mil internasjonalt fastsatt til 1852 m, meget nær et midlere meridianminutt.

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 06.11.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Mål og vekt

Knut Hofstad

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.