Mikromatrise, liten brikke bestående av et fast materiale (foreløpig er glass mye brukt) der man ved hjelp av en robot har plassert ut titusenvis av genfragmenter i et rutemønster. En prøve fra det materiale man vil studere tilføres brikken, og genetisk materiale (RNA eller DNA avhengig av om man skal studere genekspresjon eller mutasjoner) – koplet til et fluorescerende fargestoff i prøven – vil binde seg til genmaterialet på platen. Fargen i hver enkelt rute avleses ved hjelp av datautstyr, og gir informasjon om hvilke gener i prøven som er aktive, inaktive eller overaktive, eller hvor det kan være mutasjoner. Slik kan 10 til 40 tusen gener studeres samtidig. Analysene resulterer i meget store og komplekse datamengder, og en full utnyttelse av dem har krevet utvikling av ny datateknologi.

Mikromatriseanalyser er blitt viktige i cellebiologi og kreftforskning. Man har f.eks. funnet at brystkreftsvulster har sine særegne genaktivitetsprofiler, og kan ved hjelp av disse klassifiseres i ulike biologiske undergrupper med spesifikke molekylære egenskaper, sannsynligvis som resultat av spesifikke endringer i cellulære signalveier. Disse gruppene kan være uavhengig av de mer tradisjonelle markører som histologisk grad, stadium og alder ved diagnose. I fremtiden vil mikromatriseanalyser medvirke til å gi en mer pålitelig diagnose og prognose og vil få betydning for valg av behandling av den enkelte pasient.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.