Mikromatrise, liten brikke bestående av et fast materiale (foreløpig er glass mye brukt) der man ved hjelp av en robot har plassert ut titusenvis av genfragmenter i et rutemønster. En prøve fra det materiale man vil studere tilføres brikken, og genetisk materiale (RNA eller DNA avhengig av om man skal studere genekspresjon eller mutasjoner) – koplet til et fluorescerende fargestoff i prøven – vil binde seg til genmaterialet på platen. Fargen i hver enkelt rute avleses ved hjelp av datautstyr, og gir informasjon om hvilke gener i prøven som er aktive, inaktive eller overaktive, eller hvor det kan være mutasjoner. Slik kan 10 til 40 tusen gener studeres samtidig. Analysene resulterer i meget store og komplekse datamengder, og en full utnyttelse av dem har krevet utvikling av ny datateknologi.

Mikromatriseanalyser er blitt viktige i cellebiologi og kreftforskning. Man har f.eks. funnet at brystkreftsvulster har sine særegne genaktivitetsprofiler, og kan ved hjelp av disse klassifiseres i ulike biologiske undergrupper med spesifikke molekylære egenskaper, sannsynligvis som resultat av spesifikke endringer i cellulære signalveier. Disse gruppene kan være uavhengig av de mer tradisjonelle markører som histologisk grad, stadium og alder ved diagnose. I fremtiden vil mikromatriseanalyser medvirke til å gi en mer pålitelig diagnose og prognose og vil få betydning for valg av behandling av den enkelte pasient.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.