Mikrokreditt, utlånssystem bestående av små lån til fattige, men foretaksomme kunder som ikke får hjelp gjennom det vanlige banksystemet fordi de mangler sikkerhet eller stabil inntekt.

Lånesystemet som har som sin fremste målsetning å «fremme utvikling nedenfra», er særlig rettet mot kvinner i utviklingsland. Lånene finansierer som oftest lokal næringsvirksomhet eller bedring av boforhold og gis gjerne med pant i personlige eiendeler eller som gruppelån. Lånene har kort løpetid for å sikre høy tilbakebetalingsgrad, normalt et halvt til ett år, og forholdsvis høy rente, vanligvis mellom 15 og 40 prosent. Det høye rentenivået har sammenheng med at kostnadene i en mikrobank ofte er på om lag 25 prosent av utlånskapitalen, mot 0,5 - 1.0 prosent i en norsk bank.

Mikrokreditt har i de senere år hatt en betydelig vekst, da dette i mange tilfeller har vist seg å være en effektiv form for fattigdomsreduksjon. Samtidig er systemet blant mange omstridt, ikke minst på grunn av det høye rentenivået. Mikrokreditt i dagens form startet i Bangladesh i 1970-årene, men er senere blitt kopiert i en rekke land, også i Norge. Systemet er blitt en betydelig faktor i det internasjonale arbeidet for fattige.

I 2006 ble stifteren av dette særegne banksystemet i Bangladesh, økonomen Mohammad Yunus, sammen med Grameen Bank, tildelt Nobels fredspris for sitt arbeid med mikrokredittvirksomhet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.