mikrofluidikk

Mikrofluidikk-brikke laget i plast.

Artikkelstart

Mikrofluidikk er studiet av væsker som er begrenset til å bevege seg innenfor et område med utstrekning på under en millimeter. Da har overflatespenning stor betydning for væskenes oppførsel. Det er et tverrfaglig felt som involverer ingeniørfag, fysikk, kjemi, biokjemi, nanoteknologi og bioteknologi. Bruksområder er blant annet innenfor automatisering, utvikling av blekkskriverhoder, DNA-forskning, molekylærbiologi, studier av cellers oppførsel, brenselceller og optikk.

Mikrofluidikk som eget fagområde oppsto i 1980-årene. Det dreier seg mye om å studere og kontrollere oppførselen til væsker som beveger seg innenfor så små volum, for eksempel celler, at overflatekrefter har dominerende betydning for hvordan væskene oppfører seg.

Typer

Aktiv mikrofluidikk dreier seg om manipulering av væsker på mikroskopisk nivå ved hjelp av mikropumper og mikroventiler.

Strømnings-mikrofluidikk angår kontroll av væskestrøm gjennom smale kanaler eller porøse medier.

Dråpe-mikrofluidikk er en variant av mikrofluidikk der en studerer væskedråper i stedet for kontinuerlig mikroskopiske væskestrømmer. Bruksområder omfatter studier av cellekulturer, karakterisering av biologiske makromolekyler og studier av kjemiske prosesser.

I digital mikrofluidikk beveges, blandes og analyseres væskedråper på en liten plattform – en digital brikke – med isolerte elektroder. Metoden brukes til å observere og manipulere væskers oppførsel i cellekulturer og kjemiske prosesser blant annet ved å bruke optiske pinsetter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg