Metrikk, verslære, er læren om de delene som dikt eller verselinjer er bygd opp av. Det kan være verselinjenes rytmiske oppbygning eller hvordan de er gruppert i versepar eller strofer. Verslæren gjelder også lydlige virkemidler: forskjellige typer rim (allitterasjon, assonans), rimenes plassering (enderim, midtrim) og rimmønster (parrim, kryssrim og så videre).
Den minste rytmiske tidsenheten kalles versefot (eller takt, når man beskriver vers etter det aksentuerende prinsippet, se nedenfor). De vanligste verseføttene er jambe ( ‿ – ) og troké ( – ‿ ). Prinsippene for kombinasjon av verseføtter til et vers eller en verselinje kalles versemål. En samlet gruppe av verselinjer kalles strofe (i dagligtale gjerne kalt vers).
Metrikken er en disiplin innen litteraturvitenskapen som har røtter tilbake til antikken, og som fortsatt er viktig i studiet av lyrikk. Det skjelnes mellom tre typer metriske prinsipper for versifikasjon og for studiet av vers: det kvantifiserende, det aksentuerende og det stavelsestellende prinsippet. Alle prinsippene baserer seg på ulike aspekter ved den enkelte stavelsen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.