metodologisk individualisme

Artikkelstart

Metodologisk individualisme er synet at kollektive eller kooperative formål og handlinger kan tilbakeføres til, og forklares ut fra, individuelle formål og handlinger.

Faktaboks

Uttale
metodolˈogisk individualˈisme

Et sentralt redskap er spillteori. Den norske filosofen Jon Elster er en fremtredende representant for metodologisk individualisme.

Posisjonen har vært gjenstand for kritikk, blant annet fordi den har vansker med å redegjøre for sosiale normer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Roman Eliassen

1) Jeg synes det er uklart hvilken rolle "konvergerende" spiller i definisjonen i av metodologisk individualisme. Er det overflødig?2) Det er vanskelig å forstå setningen "Et sentralt redskap er spillteori." slik den nå står. Sentralt redskap i hva - metodologisk individualisme? Det motsatte synes mer treffende: "Metodologisk individualisme er et sentralt redskap i spillteori", selv om ordet "redskap" ikke egentlig passer her.Hvis poenget derimot er at spillteori er et sentralt, metodologisk individualistisk, redskap for å forklare hvordan kollektive handlinger (strukturelle utfall/fenomener) kan spores tilbake til individnivået, bør dette presiseres.

svarte Georg Kjøll

Hei Roman. Takk for innspill og gode spørsmål. Jeg tror at 'konvergerende' er ment å peke ut alle de formålene som overlapper på tvers av individer, i motsetning til de formålene som er unike for ett eller ganske få enkeltindivider. Men jeg er helt enig i at denne artikkelen blir for knapp, og den bærer stort preg av at den ble skrevet for papirutgaven i sin tid. Jeg er i beit for en fagansvarlig på politisk filosofi akkurat nå, men håper å ha en ny person på plass på dette feltet om ikke lenge. Når det skjer vil jeg prioritere å få denne oppføringen utvidet og klargjort.Alt godt fra Georg

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Politisk og økonomisk filosofi

Dag Einar Thorsen
førsteamanuensis i statsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge