Metallhydrider er kjemiske forbindelser mellom et metall og hydrogen hvor hydrogen er mer elektronegativt enn metallet. De kan deles i to grupper: ioniske og metalliske.

Grunnstoffene i gruppe 1 og 2 i periodesystemet danner ioniske hydrider (salter): hvite, ikke ledende faste stoffer med høye smelte-, eller dekomponeringstemperaturer hvor anionet er et H -ion. Et eksempel er litiumhydrid LiH.

Flere av grunnstoffene i gruppe 13 til 17 i periodesystemet danner hydrider som er metalliske fordi metallkarakteren i alminnelighet ikke går tapt når disse metallene reagerer med hydrogen.

I et slikt metallhydrid er hydrogenmolekylene spaltet i to hydridioner. Strukturen av et metallhydrid er ofte slik at metallatomene er pakket i en form for tetteste kulepakning, og hydrogenatomene/protonene sitter i hulrom mellom metallatomene. De kan lett hoppe fra et hulrom til et annet med en fart som øker med temperaturen.

Metallhydrider kan fungere som hydrogenlagere da et slikt metallhydrid ved en viss temperatur er i likevekt med hydrogengass med et visst trykk. Mengden hydogengass øker med temperaturen. Et metallhydrid kan derfor fungere som lager for hydrogen som kan brukes til drivstoff f. eks. i en bil.

 Palladiumhydrid ble oppdaget allerede i 1866 av Thomas Graham.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.