metallhydrider

Ioniske hydrider er salter som dannes mellom hydrogen og grunnstoffene i gruppe 1 og 2 i periodesystemet. Ioniske hydrider er hvite, ikke ledende faste stoffer med høye smelte- eller dekomponeringstemperaturer. Anionet i disse forbindelsene er et H^–-ion. Et eksempel på et ionisk hydrid er litiumhydrid, LiH.

Metalliske hydrider dannes mellom hydrogen og flere av grunnstoffene i gruppe 13 til 17 i periodesystemet. Disse grunnstoffene danner hydrider som er metalliske fordi metallkarakteren vanligvis ikke går tapt når de reagerer med hydrogen.

I et slikt metallhydrid er hydrogenmolekylene spaltet i to hydridioner. Strukturen av et metallhydrid er ofte slik at metallatomene er pakket i en form for tetteste kulepakning, og hydrogenatomene/protonene sitter i hulrom mellom metallatomene. De kan lett hoppe fra et hulrom til et annet med en fart som øker med temperaturen.

Metallhydrider kan fungere som hydrogenlagere, da de ved en viss temperatur er i likevekt med hydrogengass med et visst trykk. Mengden hydrogengass øker med temperaturen. Et metallhydrid kan derfor fungere som lager for hydrogen som brukes til drivstoff, for eksempel i en bil.

I 1866 oppdaget Thomas Graham en metallisk forbindelse av palladium og hydrogen, nemlig palladiumhydrid, som har kjemisk formel PdH_x.

• hydrider
• kjemi