metallhydrider

Metallhydrider er kjemiske forbindelser mellom et metall og hydrogen hvor hydrogen er mer elektronegativt enn metallet. De kan deles i to grupper: ioniske og metalliske.

Grunnstoffene i gruppe 1 og 2 i periodesystemet danner ioniske hydrider (salter): hvite, ikke ledende faste stoffer med høye smelte-, eller dekomponeringstemperaturer hvor anionet er et H -ion. Et eksempel er litiumhydrid LiH.

Flere av grunnstoffene i gruppe 13 til 17 i periodesystemet danner hydrider som er metalliske fordi metallkarakteren i alminnelighet ikke går tapt når disse metallene reagerer med hydrogen.

I et slikt metallhydrid er hydrogenmolekylene spaltet i to hydridioner. Strukturen av et metallhydrid er ofte slik at metallatomene er pakket i en form for tetteste kulepakning, og hydrogenatomene/protonene sitter i hulrom mellom metallatomene. De kan lett hoppe fra et hulrom til et annet med en fart som øker med temperaturen.

Metallhydrider kan fungere som hydrogenlagere da et slikt metallhydrid ved en viss temperatur er i likevekt med hydrogengass med et visst trykk. Mengden hydogengass øker med temperaturen. Et metallhydrid kan derfor fungere som lager for hydrogen som kan brukes til drivstoff f. eks. i en bil.

Historie

Palladiumhydrid ble oppdaget allerede i 1866 av Thomas Graham.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg