Metallfarging, farging av metaller og legeringer ved omdanning av overflatesjiktet til kjemiske forbindelser av metallet (oksider, sulfider o.a.), eller ved utfelling av slike forbindelser på overflaten. Det kan skje ved direkte påvirkning av kjemikalier, oppheting i luft med eller uten kjemikalier, eller ved bruk av elektrokjemiske metoder (se anodisering).

I en velkjent sølvsmedteknikk omdannes f.eks. overflaten av sølv, kobber og tilhørende legeringer, herunder sølvholdig gull, til blåsvarte eller brunsvarte metallsulfider ved dypping i en oppløsning av kaliumpolysulfid. Oksidering av våpen og rideutstyr av stål (se brunering) kan skje ved dypping i smeltet kaliumnitrat, deretter varm olje og påfølgende metallbørsting. Oksidlaget som dannes ved eloksering av aluminium, kan gis et utvalg av vakre farger, hvor metallet skinner gjennom og gir gjenstanden emaljekarakter. Når titan opphetes i luft, farges overflaten ved optisk interferens. Fargene skifter i et spektrum av gult-brunt-purpur-blått-grønt-gult-rødt-grønt-grått, når temperaturen heves fra 370 °C til 650 °C. En tilsvarende skala kan oppnås ved anodisering i bad med stigende spenning. Fargehuden kan tjene såvel dekorative formål som beskyttelse mot korrosjon, men beleggene er vanligvis tynne, og beskyttes derfor ofte med overtrekk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.