mesometeorologi

Polare lavtrykk er eksempel på et fenomen som faller inn under mesometeorologi. Satellittbildet viser et polart lavtrykk i Barentshavet (innringet).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Mesometeorologi er meteorologers arbeid med atmosfæriske fenomener med horisontal utstrekning (skala) fra omkring 1 til 1000 kilometer. Slike fenomener har typisk en varighet fra noen timer til noen få dager.

Faktaboks

etymologi:

av gresk forstavelse meso- ‘mellom’

Fenomenene som studeres i mesometeorologi er på mesoskala (det betyr at de er mellomstore). Eksempler på mesoskala-fenomener er kraftige bygeskyer, solgangsvind, fjellbølger, frostrøyk over et vann, og polare lavtrykk.

Arbeid med de fenomenene i atmosfæren som har enda større utstrekning, kalles makrometeorologi. Disse største fenomenene sier man er på synoptisk skala. Arbeid med de aller minste fenomenene kalles mikrometeorologi.

Betydning

Mesoskala-meteorologi er et viktig fagfelt for både mer nøyaktige værmeldinger og forståelsen av mindre atmosfæriske fenomener.

Mens det storstilte vær og klima kan vurderes ved hjelp av vanlig stasjonsnett og værkart, for eksempel i målestokk 1:10 millioner, krever mesoskalaen et langt tettere nett, ofte med spesialutstyr (for eksempel værradar) og fremstilling på kart i stor målestokk, for eksempel 1:50 000.

Krefter og årsaksfaktorer

I mesoskala meteorologiske fenomener har ofte corioliskraften en mindre dominerende rolle enn fenomener med større utstrekning. Dessuten er ofte vertikale akselerasjoner viktigere. Mesoskala-fenomener domineres ofte av blant annet topografi, konveksjon og atmosfærens stabilitet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg