mesofyll – Store norske leksikon

Det øverste og nederste cellelaget på bildet er bladets overhud, epidermis. Mesofyll ligger innenfor. Hos mange arter, slik som arten på bildet, består mesofyll av to typer celler - langstrakte og kortere celler (palisadevev og svampvev).

Tverrsnitt av blad hos Syringa sp., syrinart.

Av Fayette A. Reynolds M.S./Flickr Group.

Lisens: CC0 1.0

Mesofyll (bladkjøttet) er den delen av et blad der fotosyntesen foregår. Mesofyll ligger innenfor bladenes hudvev, og består av celler med mange kloroplaster. Kloroplastene er organellene som utfører hele eller deler av fotosyntesen - dette varierer fra art til art. Vevet som leder vann og løste stoffer inn og ut av bladet (bladets ledningsvev) ligger inne i mesofyll.

Faktaboks

Uttale: mesofˈyll
Etymologi: av gresk meso-, 'midtre, mellom' og phyllon, 'blad'
Også kjent som: bladkjøtt

Mesofyll er et grunnvev, som vil si at cellene i mesofyll er parenkymceller.

Cellene i mesofyll har mye luftrom rundt seg. Dette muliggjør en effektiv utveksling av oksygen og karbondioksid mellom bladet og omgivelsene, noe som er nødvendig under fotosyntesen.

Vev i mesofyll

Mesofyll kan bestå av bare én type celler eller av langstrakte celler (palisadevev) og kortere celler med litt færre kloroplaster (svampvev). Palisadevevet ligger gjerne inntil bladets overside. Det kan også finnes på begge sider av bladet. Flere tørketilpassede planter (xerofytter) har den sistnevnte formen for mesofyll. Svampvevet ligger ofte nederst i mesofyll.

Svampvev har mer luftrom mellom cellene enn cellene i palisadevev. Det er et eksempel på et luftvev, et cellevev med særlig mye luftrom mellom cellene.

Mesofyll og bladnerver

Bladenes ledningsvev kalles også bladnerver. De transporterer vann og stoffer inn og ut av det omkringliggende mesofyllet. De tynneste bladnervene utfører det meste av denne transporten. Oftest er de omgitt av celler kalt slireceller som skiller dem fra mesofyllet. Slirecellene har Casparys bånd, et bånd som sørger for kontroll med stoffene som føres inn og ut av bladnervene.

Forholdet mellom mesofyll og bladnerver hos ulike arter

Hos C4-planter, en plante med en spesiell form for fotosyntese, er mesofyllet ofte formet som en krans rundt slirecellene. Dette kalles kransanatomi. Hos disse plantene foregår en del av fotosyntesen i slirecellene. Hos planter med den vanlige formen for fotosyntese (C3-planter) og hos CAM-planter foregår derimot hele fotosyntesen i mesofyllcellene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Grunnvev hos planter

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt