merinoull

Artikkelstart

Merinoull er ull fra merinosauen, en rase sauer som med særlig myk ull. Merino brukes også som betegnelse på fin ull. Ull er en naturlig proteinfiber fra sau og andre dyr med pels. Merinorasen har en lang historie og mange lokale varianter. Den årlige produksjonen av ull i verden er ca. 3 milliarder kilogram, og merino utgjør halvparten av dette. Produksjonen av merino kjennetegnes ved at ull er hovedproduktet, selv om også kjøttet utnyttes. Australia er verdens største produsent av merino, som også produseres på New Zealand, i Sør-Afrika og Sør-Amerika. Rasen stammer fra Spania.

Faktaboks

Uttale
merˈinoull
Også kjent som

sefyrull

I alle land med merinoproduksjon finnes en historie om når og hvordan sauene kom, og hvordan rasen senere er utviklet. Merinosauer trives normalt ikke i fuktig klima, likevel har vi noen få flokker i Norge. De lever i Gudbrandsdalen der klimaet er spesielt tørt. Merino er også blandet inn i noen andre raser, som grå trøndersau.

Produkter

Merino er en finfibret ull som passer der kravene til mykhet er store. Den største varen har vært herredresser. Ettersom dressmarkedet har gått ned på grunn av konkurranse fra polyester og fra mer casual påkledning i mange yrker, har det vært satset på nye områder, blant annet kroppsnær ull til sport, dagligliv, baby og velværeprodukter. Norge kjennetegnes ved spesielt mye bruk av kroppsnær merinoull til påkledning av barn og i friluftsliv. Dette er klesvaner som er utviklet de siste tyve år. Markedet for merino er økende innenfor undertøy, barnetøy og sengetøy. Den australske merinoindustrien AWI, med merket woolmark, er viktig for forskning og markedsføringen av ull over hele verden. Et viktig slagord har vært «no finer feeling», med vekt på denne ullens spesielle mykhet.

I Norge finnes flere viktige merker med produkter av merino, spesielt innenfor sport, barneklær og friluftsliv. Norge er også langt fremme i å utnytte merino i uniformer for brannvesen, militære og andre krevende brukere. Historisk har Ulvang og Nøstebarn vært viktig for utviklingen av bruken av merino i Norge, men i dag er andre norske merker som Axlima, Devold, Bergans, Kari Traa, Pierre Robert, Lille lam og mange andre viktige for videreutvikling av dette markedet.

Historie

Merinoens historie er som annen ullproduksjon svært gammel. Australias ullorganisasjon AWI trekker sin historie tilbake til Babylonia, der de først startet med å skille mellom sau som gav mest kjøtt og melk fra de som først og fremst gav ull. I romertiden startet en selektiv avl for å få frem mer ull, et arbeid som fortsatte gjennom middelalderen i Europa og opp mot vår tid.

At merino stammer fra Spania, er det lite diskusjon om. Derimot er det flere teorier om hvordan den kom dit. En er at den kom fra Marokko allerede på 1100-tallet, og at disse ble gjenstand for selektiv avl i det sørvestlige Spania på 1100- og 1200-tallet. En alternativ teori er at rasen har blitt utviklet i Spania over lang tid og gjennom krysninger mellom lokale landraser og importerte dyr. Italienske værer i romertiden, nord-afrikanske værer i middelalderen og engelske værer fra finullraser på 1400-tallet bidro i utvikling av rasen. Uansett hvordan rasen ble til, er det ingen tvil om at den var viktig for den økonomiske utviklingen i Spania fra 1400- og 1500-tallet.

På slutten av 1500-tallet konkurrerte merinoull fra Spania med de finere engelske ullkvalitetene. Produksjonen av ull i England dekket etter hvert kun den lokale etterspørselen, og på 1500-tallet ble spansk merinoull en viktig eksportartikkel. Sauene beitet på de sørlige spanske slettene om vinteren, og på det nordlige høylandet om sommeren.

Før 1700-tallet var eksporten av merinosauer fra Spania strengt forbudt, men så startet en eksport av livdyr, og merino ble etablert i mange land, deriblant andre europeiske land, Sør-Afrika og USA. De tre merino-stammene som grunnla verdens merinoflokker er Royal Escurial-flokkene, Negretti og Paula. Gjennom eksport av disse og blanding med andre dyr har merino spredt seg til alle verdensdeler. Samtidig har det vært en betydelig nedgang i antall europeiske merinoraser, som nå anses å være truet. Revolusjons- og Napoleonskrigene (1792–1815) var ødeleggende for den spanske merinobransjen.

Australsk merino

Australia ble kolonisert av briter på slutten av 1700-tallet. Det var mangel på ull i Storbritannia, ikke minst i den engelske marinen, og sauer ble derfor tidlig introdusert i den nye kolonien. Blant de mest kjente for å ha brakt de første sauene til landet er John MacArthur. Det var hans kone Elizabeth som utviklet flokken, men Macarthur regnes likevel som far til den australske merinoindustrien. I 1810 hadde Australia 33818 sauer. Det var først noen tiår senere at industrien vokstre raskt, ikke minst takket være Eliza Furlongs innsats. I 1830 var det nesten 2 millioner sauer i Australia, og i 2011 var det 150 millioner.

Den australske merinosauen er et resultat av flere århundre med avl, og dagens dyr er svært annerledes enn de første som kom til landet.

Ull har vært svært viktig for Australias økonomi. Den uvaskede ullen eksporteres først og fremst Kina for videre prosessering der. Den australske merinosauen er i dag av et stort dyr med spesielt stort skinn. Dette medfører at det produseres mye ull, men også at skinnet ligger i folder, noe som er opphavet til problemene med angrep av fluelarver. Over 60 000 australske bønder arbeider med ullproduksjon, og mange har flokker på over 1000 dyr. Den harde avlen på ull har medført at dyrene ikke har gode moregenskaper, og får senere og færre lam enn dyr som inngår i kjøttproduksjon. Søyene beholdes så lenge de har fin ull. Kjøttet eksporteres hovedsakelig til Midtøsten.

Mulesing

Mulesing er et dyrevelferdsproblem for merinosau i Australia. Mulesing er en behandling der det skjæres bort hudfolder bak ved lammenes endetarm, for å unngå at insektslarver klekkes ut her og spise seg inn i dyrene. Dette har i lengre tid foregått uten bedøvelse, og har ført til massive protester. For å få bukt med problemet må australske merinosauer avles tilbake til slik de opprinnelig var, uten hudfolder. I mellomtiden brukes bedøvelse, frysemetoder, spyling med vann og andre metoder for å unngå de lidelser det er for dyret å bli spist opp innenfra. Det er utviklet flere merkeordninger for å garantere forbrukere om at australsk ull ikke kommer fra gårder som praktiserer mulesing, eller garantere at ullen ikke er australsk merino.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Klepp og Tobiasson (2020): Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen.
  • Morton W E and Hearle J W (2008): Physical Properties of textile fibres. Manchester: The Textile Institute.
  • Søm: materialkunnskap (1995): Oslo: Yrkeslitteratur as.
  • Textile Exchange (2020): Preferred Fiber & Materials Market Report 2020

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg