menneskets psykologi
Mennesket versus dyrene
Menneskets intelligens er blitt satt opp som motstykke til dyrenes instinkter, den frie vilje som motstykke til de dyriske drifter og menneskets sosiale tilbøyeligheter som motsetning til rovdyrets mangel på medlidenhet med sitt bytte. Å være «menneskelig» blir etter dette ensbetydende med å være opplyst og omtenksom, og ikke handle «blindt» ut fra øyeblikkets impulser eller ren egennytte.
Tiden etter Darwin
Etter at utviklingslæren kom med Darwin, er imidlertid dette bildet blitt mer nyansert. Vi finner variasjoner fra dyreart til dyreart når det gjelder alle disse egenskapene, og vi kan ikke lenger stille mennesket som motsetning til dyr – sett under ett. I stedet har man ofte snakket om gradsforskjeller, for eksempel om menneskets større sosiale avhengighet, større plastisitet og avhengighet av læring (jamfør den lange oppvekst), større intelligens og ikke minst dets større livsområde («videre horisont») takket være evnen til språk og symbolbruk.
Innen psykologien har det, også siden Darwin, kanskje vært større interesse rettet mot variasjonene innenfor arten menneske, det vil si forskjeller mellom grupper, raser, kjønn og enkeltindivider, enn mot en diskusjon av hva som er det typisk (felles) menneskelige. I moderne tid er det muligens i like høy grad datamaskinen, automaten og roboten det er aktuelt å sammenligne og kontrastere mennesket med. I denne sammenheng vil menneskets irrasjonelle sider igjen kunne oppfattes som viktige menneskelige særtrekk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.