Menneskekroppen (uten kjønnshår)
Menneskekroppen (uten kjønnshår)
Av .

I prinsippet er menneskekroppen bygd på samme måte som hos alle de andre pattedyrene. Likheten kommer tydelig frem hvis man sammenligner fosterutviklingen hos de enkelte artene — delvis også når man sammenligner knoklene.

Det som særpreger mennesket, også i forhold til menneskeapene, er den fullstendig oppreiste gangen. Det har ført til at baklemmene har utviklet seg til lange bein som alene er sterke nok til å bære kroppen og til å bevege den fremover under alle forhold. Derved er forlemmene blitt til gripeorganer i stedet, og klørne til flate negler.

Ved at menneskene holder seg oppreist, vil sanseorganene (syn, lukt, hørsel) komme høyere over bakken enn hos de fleste firbeinte dyr. Derved kan mennesket få overblikk over et større område, lyder dempes ikke av vegetasjonen nær bakken, men det har vanskeligere for å følge et spor ved hjelp av luktesansen. Det bildet som menneskene danner seg av omgivelsene, avhenger først og fremst av synsinntrykket. Derfor vil menneskenes syn vanligvis være den sansen som er best utviklet. Den standardiserte anatomiske utgangsstillingen er den oppreiste stillingen med føttene litt fra hverandre, slik at aksen gjennom lårbeina går parallelt og danner en rett vinkel med horisontalplanet. Armene skal henge langs siden av kroppen, med håndflatene vendt fremover.

Inndeling

Kroppen består av forskjellige deler: hodet (caput), halsen (collum), armene eller overekstremitetene (membra superiora), beina eller underekstremitetene (membra inferiora), og selve kroppen (truncus), som igjen inndeles i brystet (thorax, pectus), ryggen (dorsum) og buken (abdomen). Hver av disse kroppsdelene er inndelt i forskjellige mindre regioner (regiones). Også ekstremitetene er inndelt på denne måten: armene i overarm (brachium), underarm (antebrachium) og hånd (manus), beina i lår (femur), legg (crus) og fot (pes).

Kroppen er utvendig dekket av et hudlag (integumentum commune) med åpninger til kroppens indre deler. Det er fem naturlige åpninger hos mannen og seks hos kvinnen: munnen (os), de to neseborene (nares), endetarmsåpningen (anus), urinveisåpningen (ostium urethrae externum) og – hos kvinnen – skjedeåpningen (ostium vaginae). Dertil kommer de to øregangene (pori acustici externi) og de to øyelokkspaltene (rimae palpebrarum).

Mens ekstremitetene kun er bygd opp av skjelettdeler og muskulatur, med tilhørende blodkar og nerver, er kroppens øvrige deler sete for de indre organene (viscera):

Illustrasjon som består av seks kropper med ulike organsystemer forklart.
Kroppen består av flere ulike organsystemer. Øverst til venstre er kroppens overflate vist med hud, hår og negler. Øverst til høyre vises kroppens skjelett med brusk (nese), knokler og ledd. I midten til venstre vises skjelettmuskulatur og muskelsener. I midten til høyre vises nervesystemet med hjerne og ryggmarg (sentralnervesystemet), og nerver (det perifere nervesystemet). Nederst til venstre vises hormonsystemet med de viktigste kjertlene: hypofyse, skjoldbruskkjertel, bukspyttkjertel, binyrer, testikler og eggstokker. Nederst til høyre vises sirkulasjonssystemet med hjertet og blodårer.
Kroppens organsystemer
Lisens: CC BY 4.0
Illustrasjon som består av seks kropper med ulike organsystemer forklart.
Øverst til venstre er lymfesystemets organer vist med thymus, lymfeknuter, milten og lymfeårer. Øverst til høyre vises respirasjonssystemet med bihuler, luftrøret og lungene. I midten til venstre vises fordøyelsessystemet med magesekken, leveren, galleblæren, tykktarmen og tynntarmen. I midten til høyre vises urinveissystemet med nyrene og urinblæren. Nederst til venstre vises mannens forplantingssystem med bitestikler og testikler. Nederst til høyre vises kvinnens forplantningssystem med brystkjertlene, eggstokkene og livmoren.
Organsystemer 2.
Lisens: CC BY 4.0

Nomenklatur

For å beskrive hvordan disse organsystemene ligger i forhold til hverandre, har man gitt de enkelte organene og organdelene internasjonale navn (nomenklatur). Dessuten er deres posisjon eller eventuelle bevegelser gitt en beskrivelse i forhold til plan som kan legges gjennom kroppen.

Vi bruker betegnelser som buk- eller ventralflaten (av latin: venter, 'buk'), og rygg- eller dorsalflaten (av latin: dorsum, 'rygg'). Tilsvarende betegnes foran og bak som anterior og posterior. Et tenkt plan som deler kroppen i to symmetriske deler kalles et mediansagittalplan (av latin: sagitta, 'pil'), et plan som deler kroppen i en forside og en bakside, kalles et frontalplan (av latin: frons, 'panne') eller koronalplan (av latin: corona,'krone, glorie'), og et plan som skjærer kroppen horisontalt, kalles et horisontal- eller transversalplan.

En organdel som ligger nærmere mediansagittalplanet, sier vi ligger medialt i forhold til en annen del som dermed ligger lateralt eller lenger ut til siden. For eksempel ligger den indre øyekroken medialt i forhold til den mer laterale munnviken, som imidlertid ligger medialt i forhold til øret. Og tilsvarende: om en organdel som ligger nærmere et tenkt midtpunkt i kroppen, sier vi at den ligger proksimalt i forhold til en annen organdel som ligger distalt eller lenger unna. Albuen ligger proksimalt (nærmere) på kroppen i forhold til hånden, men distalt i forhold til skulderen. Det som ligger nærmere hodet, sier vi ligger kranialt (av latin: cranium, 'hodeskalle'), mens det som ligger nærmere det sted hvor halen skulle vært, ligger kaudalt (av latin: cauda, 'hale').

Tilsvarende kalles oppe og nede for superior og inferior. For å uttrykke om et organ ligger dypt eller overflatisk, bruker vi betegnelsene profund (profundus) og superfisiell (superficialis), mens indre og ytre kalles intern (internus) og ekstern (externus). For bevegelser bruker vi betegnelsen fleksjon (flexio) om bøyning, ekstensjon (extensio) om strekking og rotasjon (rotatio) om dreining. Dersom for eksempel en arm føres ut til siden, bort fra kroppen, kalles det abduksjon, mens en tilsvarende tilføring mot kroppen kalles adduksjon. Bøyning og strekking betegnes som henholdsvis fleksjon (flexio) og ekstensjon (extensio).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg