Store menneskeaper er en pattedyrfamilie i ordenen primater. Artene er alle forholdsvis store med brede tønneformete brystkasser og med forholdsvis store hjerner. Av artene er det bare mennesket som har et fullt utviklet talespråk, men de andre har også god evne til å kommunisere med kropps- og tegnspråk.
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Hominidae
- Beskrevet av
- Samuel Frederick Gray, 1825
Familien omfatter fire nålevende slekter med til sammen åtte arter:
- sjimpanse, Pan troglodytes
- dvergsjimpanse, Pan paniscus
- orangutanger, Pongo pygmaeus, P. abelii og P. tapanuliensis
- gorillaer, Gorilla gorilla og G. beringei
- menneske, Homo sapiens
Bortsett fra mennesker lever de store menneskeapene tropiske strøk, hovedsakelig i regnskoger, men også i løvfellende skog og savanne. De forekommer i Sentral-Afrika, bortsett fra orangutang som bare forekommer i Sørøst-Asia.
De store menneskeapene er de artene som står mennesket nærmest. De er utpreget klatrende dyr, som ofte svinger seg fra gren til gren. På bakken beveger de seg som regel halvveis oppreist. Enten støtter de seg på jorden med hendene, eller de balanserer med hendene i luften.
Menneskeapene har kort hals og mangler hale. Kroppen er stor, og brystkassen er tønneformet. Armene er svært lange, bortsett fra hos bonobo betydelig lengre enn de korte, krumme bena. Hendene og føttene er utviklet som griperedskaper. Hårkledningen er ikke særlig tett, og ansiktet, håndflaten og fotsålen er hårløse. Øyebrynsbuene er store, særlig hos eldre hanner, hvor også benkammene langs kraniets midtlinje kan bli store. Kraniets pannebihuler er bare utviklet hos de afrikanske artene og hos mennesket.
Menneskeapene har 32 tenner som voksne (som hos mennesker og dyreaper). De ligner mennesketennene, unntatt hjørnetanna, som er veldig stor og spiss. Kinntannrekkene på hver side av kjeven er rette og parallelle – ikke bueformede som hos mennesker. Hjernen er velutviklet og ligner menneskehjernen, men er betydelig mindre (hos sjimpanse gjennomsnittlig 400, hos gorilla 500, og hos mennesket 1400 cm3).
Drektigheten hos de store menneskeapene varer i cirka åtte måneder, og ved fødselen er ungenes hjerne bare ubetydelig mindre enn menneskebarnets. Den avgjørende forskjellen i størrelse oppstår under det første leveåret. Hos menneskebarnet nesten tredobles hjernevolumet, hos apeungen øker det med bare cirka 25 prosent. Menneskeapene blir kjønnsmodne ved 9–12-årsalderen.
Kommentarer (4)
skrev Odd Eivind Torp
svarte Torfinn Ørmen
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Her kunne det med fordel ha vært skrevet mer om primatenes samfunnsstrukturer og bruk av redskap. Det er særlig interessant at man har observert sjimpanser og aper ha gått inn i steinalderen på flere plasser rundt om i verden, uavhengig av hverandre, jf. t.d.:
Tennenhouse, Erica: «Stone Age primates», New Scientist, 2018 (https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0262407918302227)
Barras, Colin: «Monkeys that stumbled into the Stone Age», New Scientist, 2018 (doi = 10.1016/S0262-4079(18)31188-6)
Og for øvrig disse populærvitenskapelige artiklene:
http://www.bbc.com/earth/story/20150818-chimps-living-in-the-stone-age
https://www.washingtonpost.com/news/speaking-of-science/wp/2018/07/06/these-tiny-monkeys-have-entered-their-stone-age-with-a-bang/
https://metro.co.uk/2019/06/25/monkeys-entered-stone-age-evolving-just-like-humans-10058433/
svarte Marit M. Simonsen
Hei! Tusen takk for innspillet. Vi tar det videre.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.