Store norske leksikon
Artikkelstart
Menisk er den buede, øvre væskeoverflaten i et rør som stikker ned i en væske. Den kan være enten konkav eller konveks ettersom væsken fukter eller ikke fukter røret.
Faktaboks
- Uttale
- menˈisk
- Etymologi
- av gresk ‘halvmåne’
En konkav menisk (se venstre tegning på figuren) opptrer når væskepartiklene er sterkere bundet til veggene i røret væsken befinner seg i, enn til hverandre. Da vil væsken «klatre» litt opp langs veggen. Dette skjer mellom vann og glass. Vannbaserte væsker som melk vil også ha en konkav menisk.
En konveks menisk (høyre tegning) opptrer når væskepartiklene er sterkere bundet til hverandre enn til veggene i røret der væsken befinner seg. En konveks menisk opptrer for eksempel for kvikksølv og glass i termometre.
Vinkelen mellom horisontalplanet og væskens overflate der væsken har kontakt med en vegg, kalles kontaktvinkelen. Kontaktvinkelen til menisken kan måles optisk med et digitalt kamera. I studier av egenskapene til væske-overflater brukes målinger av meniskens kontaktvinkel til å bestemme overflatespenningen i en væske.
Menisk er også betegnelse for buede brilleglass og i anatomien om halvmåneformede fiberbruskskiver i ledd, i sær i kneleddet.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.