Menighetspleie er praktisk kirkelig hjelpetjeneste med tradisjoner tilbake til den første kristne tid. Moderne menighetspleie ble i norsk sammenheng etablert i siste del av 1800-tallet, først i regi av indremisjonen, men senere knyttet til sognemenigheter i Den norske kirke.
Forbildet var hentet fra Tyskland. Menighetspleien var her hjemmesykepleie som ble utført av protestantiske diakonisser. Også i Norge var diakonissene sentrale i menighetspleien, og ble gjerne kalt «menighetssøstre».
En viktig oppgave var sykepleie for fattige. Menighetspleien kunne også drive aldershjem. Etter andre verdenskrig ble slike funksjoner i økende grad overtatt av offentlige tilbud. Menighetspleien fikk ansvar for blant annet besøkstjeneste og annet arbeid for eldre.
I de seinere tiår er begrepet mindre i bruk. Det finnes som navn på foreninger og virksomheter som fremdeles er i drift, men «menighetspleie» inngår for eksempel ikke i Plan for diakoni, som ble vedtatt av Kirkemøtet i Den norske kirke i 2007 og revidert i 2020.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.