memoria (retorikk)

Memoria er den fjerde av de fem retoriske arbeidsfasene. Denne fasen går ut på å lære seg talen før fremføring.

Faktaboks

Uttale
me'moria

Fra antikken og frem til renessansen var opplæring i mnemoteknikk, altså teknikker for å huske, en del av i klassisk dannelse. Ved hjelp av visuelle referansepunkter som ble kalt 'minnepalasser' ble retorene i stand til å lære store mengder tekst utenat.

Memoria betyr her en «kunstig», det vil si opptrent, hukommelse. Betydningen av hukommelsesteknikker var langt større i de kulturene og historiske fasene der tilgangen på skriveredskaper og papir var mer begrenset enn i dag. Ettersom skriftlig materiale som bøker og skriftruller var sjeldne, verdifulle og vanskelige å lese, var en godt utviklet hukommelse et viktig arbeidsverktøy for alle som forholdt seg til ord og idéer.

Metoder

Minnepalasset var utgangspunktet for den kunstige hukommelsen. Det kan være et faktisk palass, et hus eller et uteområde, men bør være et sted taleren kjenner godt og kan se tydelig for seg. På ulike punkter i dette mentale rommet kan man så plassere bilder og symboler som har en direkte forbindelse til det man skal huske.

Hukommelsesteknikker av dette slaget fungerer assosiativt, litt på samme måte som en rebus. En retor som skal huske tallet 112, kan plassere to fyrstikker foran en svane (en svane i profil ser ut som et to-tall); for tallet 113 kan to fyrstikker plasseres ved siden av et grantre (tallet tre høres ut som ordet tre). Disse eksemplene er svært enkle; de historiske hukommelsessystemene var langt mer kompliserte og tok lang tid å lære, men etter tilstrekkelig øvelse var de effektive nok til at lange argumentasjonsrekker, tekststykker og tallkombinasjoner kunne læres utenat.

Moderne tid

I moderne tid har hukommelsestrening av dette slaget falt ut av skoleverk og retorisk opplæring, men finnes fremdeles som mental sportsgren i konkurranser so, World Memory Championships.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Frances A. Yates: The Art of Memory (1966)
  • Jonathan Spence: The Memory Palace of Matteo Ricci (1985)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg