Da meieridriften skjøt fart mot slutten av 1800-tallet, ble det et stort behov for spann til å transportere melken fra gårdene til meieriet. Kveldsmelken måtte også avkjøles i spann før den morgenen etter ble kjørt til meieriet.
De eldste melkespannene ble laget av fortinnet jernblikk og forhandlet gjennom E. C. Due i Christiania. Due var i 1910 med på å opprette Brevik Stålpresningsverk som lenge var det eneste verket som produserte helpressede melkespann i Norge. De eldste melkespannene var firkantede, men man fant etter hvert ut at runde spann var mer robuste og at de var lettere å holde rene. De største melkespannene rommet 50 liter.
På 1920-tallet begynte så Høyang å produsere helpressede melkespann av aluminium. De rustet ikke og var lettere å håndtere enn stålspannene. Spannene som ble sendt til meieriet, måtte være merket med eierens navn eller produsent-nummer. I den tidligste tiden ble tall av messing loddet på spannene,
Da melketankene gjorde sitt inntog på gårdene omkring 1970, mistet melkespannene sin opprinnelige funksjon.
En annen type melkespann var små spann av jernblikk eller aluminium som ble brukt til å transportere mindre melkemengder fra for eksempel melkeutsalg til forbruker. De kunne romme fra én liter og oppover. Det tok en tid før glassflasker og pappkartonger overtok som emballasje.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.