melkesil

De tradisjonelle silene var tilpasset melkeringene. De var formet som en vid trakt på midten av et tverrtre. Hullet i trakten var i noen tilfeller korsformet. Når melken skulle siles, plasserte man melkesilen på kanten av melkeringen og la et silhår over hullet. Etter hvert fikk silene av tre en metall-sil i bunnen i form av en gjennomhullet blikkplate eller et finmasket stykke netting.

Omkring 1900 ble det tatt i bruk siler av blikk. Noen blikksiler hadde mange små hull i bunnen, andre hadde innlagt metallduk. I silen ble det lagt et stort silplagg.

Et stykke ut på 1900-tallet kom melkesiler av aluminium med løse siler av metall. Når man i tillegg la fabrikk-produsert silvatt i silen, fikk man en god rensing av melken.

Da bøndene anskaffet anlegg som sendte melken direkte fra juret til melketanken i rør, gikk melkesilene ut av bruk. Fortsatt kan det imidlertid være noen som bruker melkesil i forbindelse med seterdrift og lignende.

• Audun Dybdahl: Fôr, fe og melkestell i eldre tid. Arbeidsmåter og arbeidsredskaper i Steinkjer-regionen. Steinkjer 1985.
• Lars Reinton: Til seters. Norsk seterbruk og seterstell. Oslo 1969.