En melkesil er et redskap som brukes til å fjerne kuhår og annet rusk fra melken.
Melkesil plassert på en melkeringe. Silen har metall i bunnen av Audun Dybdahl. Gjengitt med tillatelse
Melkesiler av tre
De tradisjonelle silene var tilpasset melkeringene. De var formet som en vid trakt på midten av et tverrtre. Hullet i trakten var i noen tilfeller korsformet. Når melken skulle siles, plasserte man melkesilen på kanten av melkeringen og la et silhår over hullet. Etter hvert fikk silene av tre en metall-sil i bunnen i form av en gjennomhullet blikkplate eller et finmasket stykke netting.
Melkesiler av metall
En rusten melkesil fra begynnelsen av 1900-tallet, brukt i Sogn og Fjordane av Anne-Lise Reinsfelt/Norsk Folkemuseum.
Aluminiumssil fra ca. 1970 med løse siler som holdes på plass av en klemme av Wolday, Mekonnen/Aluminiumsmuseet.
Omkring 1900 ble det tatt i bruk siler av blikk. Noen blikksiler hadde mange små hull i bunnen, andre hadde innlagt metallduk. I silen ble det lagt et stort silplagg.
Et stykke ut på 1900-tallet kom melkesiler av aluminium med løse siler av metall. Når man i tillegg la fabrikk-produsert silvatt i silen, fikk man en god rensing av melken.
Da bøndene anskaffet anlegg som sendte melken direkte fra juret til melketanken i rør, gikk melkesilene ut av bruk. Fortsatt kan det imidlertid være noen som bruker melkesil i forbindelse med seterdrift og lignende.
Litteratur
- Audun Dybdahl: Fôr, fe og melkestell i eldre tid. Arbeidsmåter og arbeidsredskaper i Steinkjer-regionen. Steinkjer 1985.
- Lars Reinton: Til seters. Norsk seterbruk og seterstell. Oslo 1969.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.