melatonin (legemiddel)

Melatonin er et kroppseget (endogent) hormon som regulerer døgnrytmen hos mennesker og dyr. Hormonet produseres i epifysen i mellomhjernen og i netthinnen i øyet. Utskillelsen av melatonin hemmes av dagslys og er derfor høyest om natten når det er mørkt.

Melatonin virker ved å stimulere melatoninreseptorene MT₁ og MT₂. Disse reseptorene finnes flere steder i kroppen; blant annet i hjernen i et område kalt nucleus suprachiasmaticus (SCN) som ligger over synsnervekrysningen, i hypofysen og i blodårene. SCN er en samling av nerveceller i hypothalamus som regulerer søvnsyklusen. Stimulering av MT₁-reseptorer hemmer aktiviteten i SCN og utskillelsen av hormonet prolaktin fra hypofysen. Dette fremskynder innsovningsfasen og gjør oss søvnige. Stimulering av MT₂-reseptorerer stimulerer faseskifte av døgnrytmen i SCN og utvider blodårene. Utvidelse av blodårene øker søvnbehovet ved å senke kroppstemperaturen.

Melatonin brukes til kortvarig regulering av døgnrytmen, som ved jetlag og skiftarbeid hos personer med søvnvansker og/eller dårlig søvnkvalitet. Det er også godkjent til bruk ved søvnforstyrrelser hos barn eldre enn to år med autisme og Smith-Magenis syndrom (en sjelden arvelig sykdom som gir lett utviklingshemming).

Melatonin var tidligere et reseptbelagt legemiddel, men 1. januar 2020 bestemte Statens legemiddelverk at produkter med døgndose på opptil ett milligram melatonin kan selges reseptfritt som kosttilskudd.

De vanligste bivirkningene ved bruk av melatonin er tretthet (sedasjon), svimmelhet, forvirring, kvalme og hodepine.

Melatonin kan innvirke på personers evne til å kjøre bil og bruke maskiner.

• søvn
• døgnrytmer
• søvnhygiene

• Norsk legemiddelhåndbok: Melatonin