Melanesierne, den innfødte befolkningen i Melanesia, viser stor fysisk variasjon. I øst finnes polynesiske innslag, mens befolkningen på Ny-Guinea har visse fellestrekk med australierne. I Ny-Guineas høyland lever mange pygméfolk. Melanesierne taler mer enn 700 ulike språk. På Ny-Guinea og i innlandsområdene av Ny-Britannia og Solomon-øyene tales papua-språk, i resten av Melanesia overveiende austronesiske (malayo-polynesiske).

Også sosialt og kulturelt er Melanesia lite ensartet. Typisk er små, autonome landsbysamfunn med lokalt kulturelt særpreg. Sosial organisasjon bygger på ulike former for slektskap, og institusjoner som mannsforbund og hemmelige selskaper har hatt stor utbredelse. Lederskap erverves tradisjonelt særlig ved prestisje vunnet gjennom økonomisk konkurranse. Viktigst i økonomien er hagedyrking av yams, taro og søtpoteter, særlig ved svedjebruk, dessuten kokos- og sagopalmer, brødfrukt og bananer. Før kontakten med europeerne var redskapene av stein, skjell og tre. Av husdyr holdes griser, hunder og fjærfe. For kystbefolkningene er fiske en viktig næring. Mange lokalgrupper driver spesialisert håndverksproduksjon og utstrakt handel, ofte forbundet med lange sjøferder.

Melanesiernes gamle samfunns- og kulturformer har undergått sterk endring under påvirkning av europeernes administrasjon, misjon, og ikke minst industri og plantasjejordbruk med ny teknologi og nye jordbruksvekster. Politisk har endringsprosessen gått raskt, særlig etter 1970.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.