megara

Artikkelstart

Megara er en arkaisk bolighustype. Den består av en forhall i husets bredde, lukket i sidene og åpen foran, med søyler, i tidlige typer én, senere vanligvis to. Innenfor forhallen er det ofte en smal vestibyle, og deretter en stor hall med ildsted midt i.

Faktaboks

Etymologi
av gresk: méga­ron = stort væ­relse, stor sal, hall; men også hus, slott, palass

Typen er brukt som bolighus i tidlig tid, og som sentralt ledd i palasser. Den finnes således som ledd i borg- og palassanlegg i mykensk arkitektur, for eksempel Mykene (én megaron) og Tiryns (to). Denne forholdsvis lukkede hustypen regnes å ha kommet fra Lilleasia, men den åpne forhallen kan være en gresk tilføyelse. Den ble utviklet til den eldste form for gresk tempel, nemlig antetempel. At forbildet til templet var bolighuset var logisk, idet templet jo var gudens bolig. Kulten foregikk utenfor, i forbindelse med et frittstående alter. Det opprinnelige taket kan ha vært høyt, spisst og halmtekket. Huset kan også ha hatt en bakre halvrund avslutning, gjerne brukt til lagerrom.

Hustypen er omtalt av Homer i Illiaden 6; beskrivelsen av Paris’ hus. I Troja finnes flere eksempler: Hus 102 (Troja I, ca. 2920–2490 fvt) riktignok sideveis sammenbygget med andre hus; og hus IIA og IIB (Troja II, ca. 2600–2490 fvt). Det finnes også eksempler av megarahus på Melos.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bertha C. Rider: Ancient Greek Houses, Their History and Development from the Neolithic Period to the Hellenistic Age; Chicago 1916, ny utg. 1964;
  • Th. A. Busink: Prothuron: inleidende studie over het wonhuis in Oud-Griekenland, Noordhoff-Kolff 1936.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg