megara

Megara er en arka­isk bolighustype. Den består av en forhall i husets bredde, lukket i sidene og åpen foran, med søyler, i tidlige ty­per én, senere vanligvis to. Innenfor forhallen er det of­te en smal vestibyle, og deretter en stor hall med ildsted midt i.

Faktaboks

etymologi:

av gresk: méga­ron = stort væ­relse, stor sal, hall; men også hus, slott, palass

Typen er brukt som bolighus i tidlig tid, og som sentralt ledd i palasser. Den finnes således som ledd i borg- og palassanlegg i my­kensk arkitektur, for eksempel Mykene (én megaron) og Tiryns (to). Denne forholds­vis lukkede hustypen regnes å ha kommet fra Lilleasia, men den åpne forhallen kan være en gresk tilføyelse. Den ble utviklet til den eldste form for gresk tempel, nemlig antetempel. At forbildet til templet var bolighu­set var logisk, idet templet jo var gudens bolig. Kulten foregikk utenfor, i forbin­delse med et frittstående alter. Det opp­rinnelige taket kan ha vært høyt, spisst og halmtekket. Huset kan også ha hatt en bakre halv­rund avslutning, gjerne brukt til lagerrom.

Hustypen er omtalt av Homer i Illiaden 6; beskrivelsen av Paris’ hus. I Troja finnes flere eksempler: Hus 102 (Troja I, ca. 2920–2490 fvt) riktignok sideveis sammenbygget med andre hus; og hus IIA og IIB (Troja II, ca. 2600–2490 fvt). Det finnes også eksempler av megarahus på Melos.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bertha C. Rider: Ancient Greek Houses, Their History and Development from the Neolithic Period to the Hellenistic Age; Chicago 1916, ny utg. 1964;
  • Th. A. Busink: Prothuron: inleidende studie over het wonhuis in Oud-Griekenland, Noordhoff-Kolff 1936.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg