megalittisk byggverk

Fasaden på Ħaġar Qim på Malta
Av .
Murene i Sacsayhuaman-ruinene i Cuzco
Av .

Megalittisk byggverk er en generell betegnelse på byggverk av store steiner. Betegnelsen kan brukes om dysse, trilitt og frittstående steiner satt sammen i formasjoner (cromlech) som i Avebury og Stonehenge, men er oftest brukt om store steiner i mur. Byggverkene ble reist i Europa i en periode fra yngre steinalder til omtrent 6. århundre fvt.

Faktaboks

uttale

megal'ittisk

etymologi

av gresk mega, 'stor' og líthos, 'stein, fjellblokk'

Tidlige tempeleksempler finnes på Malta, for eksempel Ggantija (rundt 3600 fvt.), Tarxien (3100–3000 fvt.), Ħaġar Qim og Mnajdra (3100–3000 fvt.).

Eksempler finnes også i hetittisk arkitektur og i mykensk arkitektur, med murer som polygonalmur, også kalt kyklopmur. Andre eksempler er et «Di­ana­tem­pel» (1000-900 fvt.) ved Cefalù på Sicilia, murer samme sted (rundt 700 fvt.), og murer på den italiske halvøy (i Alatri, Cori, Norba, Segni og på Monte Circeo, rundt 700-600 fvt.).

I Sør-Amerika er inkaenes murer i Cuzco (1000-tallet) særlig kjent.

Søy­letromlene i søyleskaft i gresk arkitektur kan ofte være av megalittisk størrelse, selv om begre­pet megalittisk vanligvis ikke brukes i denne forbindelse. Også kuppelenTheo­doriks mausoleum (rundt 520) ved Raven­na kan også betraktes som et megalittisk byggverk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg