Fra Trondheim folkebibliotek. På bildet vises terminaler plassert ut i biblioteket, for oppslag i katalogen over samlingen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Deichman Bjørvika, hovedbiblioteket i Oslo

Deichmanske hovedbibliotek på Anne-Cath. Vestlys plass 1 i Oslo åpnet i 2020. Hovedbiblioteket har seks etasjer med litteratur, lese- og studieplasser, scener, kinosal og verksteder.

bibliotek
Høytlesning for barn
bibliotek
Av .

Bibliotek er et sted der man kan komme for å låne bøker og annet materiale. Ofte har biblioteket et bygg eller lokale der bøker og andre dokumenttyper blir oppbevart for gjenfinning og bruk, men hele eller deler av dokumentsamlingen kan også være digital. Ordet bibliotek brukes også om selve samlingen. Bibliotek kan også betegne en bokserie eller en bibliografi.

Faktaboks

Uttale
bibliotˈek
Etymologi
av gresk ‘bok’ og ‘lagerrom’

Biblioteket gir gratis tilgang til informasjon og skal være en demokratisk arena som gir borgerne mulighet til fri meningsdannelse og myndiggjøring slik at de kan delta i en opplyst offentlig samtale. Biblioteket tilbyr læring av digital kompetanse og informasjonskompetanse, og bibliotekene som lavterskeltilbud spiller en rolle i integreringsarbeidet. Arbeidslivet krever livslang læring, og biblioteket bidrar også her.

Et bibliotek inneholder et mangfold av informasjon, og kan i tillegg til trykksaker inneholde mikrofilm, film, fotografi, lydopptak med mer. Tradisjonelt har funksjonen til et bibliotek vært å oppbevare publikasjoner og ordne samlingene slik at de er tilgjengelige for brukere. Ved behov kan et bibliotek skaffe publikasjoner fra andre bibliotek, gjennom fjernlån.

Tjenestetilbudet omfatter også arrangementer av ulikt slag. Formålet med arrangementet vil gjerne være litteraturformidling, samtale eller debatt.

Bibliotek i Norge

Norske bibliotek omfatter folke- og skolebibliotek, fylkesbibliotek og fag- og forskningsbibliotek. Alle kommuner har ifølge lov om folkebibliotek av 1985 (bibliotekloven) plikt til å ha et folkebibliotek som skal drive gratis utlån av bøker og annet materiale.

I april 2009 la regjeringen fram en egen Stortingsmelding om bibliotek, «Bibliotek – kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid». Denne meldinga la om den statlige innsatsen på bibliotekområdet, slik at det fra 2010 har vært Nasjonalbiblioteket som har vært statlig utviklingsaktør for bibliotekene.

Fylkeskommunene skal ha et fylkesbibliotek med ansvar for fjernlånsvirksomhet i fylket, faglig rådgivning og veiledning, kurs og møter, og som kan stå for utlån fra bokbåt eller bokbuss. Skolebibliotekene er organisert som en del av skoleverket.

Fag- og forskningsbibliotek drives i tilknytning til universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter og andre offentlige eller private institusjoner.

Nasjonalbiblioteket er statens utviklingsorgan, som skal bidra til å utforme en nasjonalbibliotekpolitikk for offentlige fag- og forskningsbibliotek. Denne rollen var tidligere tillagt Riksbibliotektjenesten (fram til 2003) og ABM-utvikling (fram til 2010). I tillegg koordinerer Universitets- og Høgskolerådets Bibliotekutvalg tiltak for bibliotekene i universitets- og høgskolesektoren.

Nasjonalbiblioteket har fra 1999 ansvaret for de nasjonale bibliografiske funksjonene, som ble ivaretatt av Universitetsbiblioteket i Oslo fra 1814 til 1998, samt innsamling, oppbevaring og formidling av norske medier. Som statens utviklingsorgan for bibliotekene fra 2010 skal Nasjonalbiblioteket bidra til å utforme og gjennomføre en nasjonal bibliotekpolitikk, både hver for seg og på tvers av bibliotektypene. Nasjonalbiblioteket disponerer prosjektmidler for å stimulere til utvikling i norske bibliotek. Nasjonalbiblioteket hører under Kulturdepartementet.

Biblioteksystemer

Bibliotekene bruker biblioteksystemer i sitt indre arbeid for å lage kataloger, som er en slags inventarliste over hvilke publikasjoner biblioteket har. Disse systemene kan også ha et grensesnitt mot brukerne, slik at de kan søke i katalogen, samt reservere litteratur og fornye lån. Norske fag- og forskningsbiblioteker tok i 2015 i bruk søkeverktøyet Oria. Et slikt system består av en sentral indeks med metadata fra mange databaser, og gir et vesentlig mer omfattende søk. I Norge er de mest brukte systemleverandørene Axiell og Bibliotek-Systemer AS. UNIT forvalter biblioteksystemet Alma i BIBSYS-konsortiet som består av norske fag- og forskningsbibliotek.

Historikk

Oldtiden

Bibliotheca Alexandrina
Det nye biblioteket i Alexandria åpnet i oktober 2022, og ble oppført i samarbeid mellom Egypt og UNESCO etter et vinnerutkast fra det norske arkitektfirmaet Snøhetta i en internasjonal arkitektkonkurranse med 524 deltakere fra 77 land.
Veggen over hovedinngangen prydes av piktogrammer, hieroglyfer og tegn fra mange alfabeter, utført av den norske kunstneren Jorunn Sannes.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Bibliotek kan sies å ha eksistert så lenge nedtegnet informasjon har vært samlet. Det er ikke mulig å skjelne mellom bibliotek og arkiv når det gjelder de eldste samlinger av leirtavler som er bevart.

Biblioteket i Ebla, i virksomhet fra rundt 2600 til 2300 fvt., regnes som verdens eldste kjente bibliotek. Det ble utgravd i 1970-årene med en samling på om lag 16 000 leirtavler.

Tempelsamlingen fra den babylonske byen Nippur fra 3. årtusen fvt. med 50 000–60 000 tavler med kileskrift oppbevares i British Museum. Omkring 25 000 tavler med avskrifter og tekster fra assyriske templer er bevart i kong Assurbanipals bibliotek i Ninive fra 600-tallet fvt. Bare små mengder er bevart av papyrusruller og pergamentkodekser fra den klassiske oldtiden, men litterære tradisjoner forutsetter at tekstene har vært bevart i boksamlinger.

De greske templene inneholdt bibliotek, og forfatteren Evripides er kjent som en av de tidligste private boksamlere. Samtlige filosofskoler i Athen, unntatt Stoa, hadde bibliotek. Mest kjent er det peripatetiske, grunnlagt av Aristoteles, som skal være blitt ført til Roma av Sulla i år 84 fvt.

I hellenistisk tid ble ptolemeernes bibliotek i Alexandria (det Aleksandrinske bibliotek) et kultursentrum, med omfattende samlinger av den greske litteraturen og oversettelser fra nabolitteraturene som grunnlag for bibliografiske kataloger og mange av de tekstredaksjoner som senere er overlevert. Biblioteket i Pergamon i Lilleasia, grunnlagt på 100-tallet fvt., var en sterk konkurrent i den innsamlingen av manuskripter som hadde fått oppsving under ptolemeerne. Pergament som bokmateriale ble utviklet i Pergamon da det ble innført eksportforbud for papyrus fra Egypt for å stanse konkurransen fra biblioteket i Alexandria.

Offentlige og private bibliotek med egne lesesaler kjenner man først fra antikkens Roma. Julius Caesar planla det første offentlige bibliotek, og det fantes bibliotek i de fleste romerske provinsbyer. Med kristendommen overtok kodeksen med sammenbrettede sider som den vanligste bokform istedenfor bokruller, og bøkene ble enklere å bruke og lagre. Stor betydning for bevaringen av kristen oldtidslitteratur fikk det keiserlige bibliotek i Bysants, grunnlagt av Konstantin den store på 300-tallet evt.

Middelalderen

Biblioteket i Leiden, Nederland, etter et kobberstikk fra 1610.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Den klassiske litteraturen ble bevart i tidlig middelalder, til dels fordi den ble oversatt til arabisk. Særlig latinske tekster ble bevart gjennom bibliotek og skrivestuer opprettet av Benediktinerordenen. Bibliotekene i Irland og England var for eksempel en forutsetning for den karolingiske renessansen i Frankrike. Katedral- og klosterbibliotekene ble supplert med forløperne til universitetsbibliotek da det utviklet seg akademiske skoler i Vest-Europa i høymiddelalderen, men i størrelse kan ingen av disse sammenlignes med de store bibliotekene i oldtiden.

Grunnlaget for ekspansjon i bibliotekene kom med innføringen av boktrykkerkunsten på midten av 1400-tallet, selv om renessansebibliotekene ikke skilte strengt mellom trykte bøker og manuskripter, slik det senere har vært vanlig. Et resultat av humanistenes arbeid var gjenoppdagelsen av klassiske verker som ikke hadde vært allment tilgjengelige i vest i middelalderen. Ved den tyrkiske erobringen av Konstantinopel i 1453 ble dessuten en mengde greske manuskripter eksportert til Italia.

Grunnleggerne av de betydningsfulle bibliotekene var gjerne fyrster eller rike adelsmenn. Karakteristisk for tidens bibliotek var at bøkene fortsatt var lenket fast til bokhyllene eller leseplassene, som var plassert slik at vinduene skulle la lyset falle tvers gjennom rommet. Det første bibliotek som fikk bokhyller langs veggene var Escorial-biblioteket i Madrid, bygd i 1584.

Reformasjonen og religionskrigene på 1600-tallet førte til at mange middelalderbibliotek gikk tapt eller ble spredt som krigsbytte. Blant annet fikk universitetsbiblioteket i Uppsala verdifulle samlinger på denne måten. Enkelte klosterbibliotek i Nord-Europa ble sekularisert uten at samlingene gikk tapt. I Frankrike kom en tilsvarende sekulariseringsprosess etter revolusjonen.

Nyere tid

Bibliotek

Sirkelformet lesesal i British Museums bibliotek, London.

Av /KF-arkiv ※.
Nasjonalbiblioteket Dusjanbe
Det storslåtte nasjonalbiblioteket i Dusjanbe, Sentral-Asias største, uttrykker den stolthet tadsjikerne føler for sin litterære arv. Bygget er utformet som en åpen bok.

I tiden frem til 1700-tallet ble det stadig vanligere med store privatbibliotek, og det ble dannet leiebibliotek, særlig for underholdningslitteratur.

Filosofen G. W. Leibniz, som var bibliotekar i Hannover og Wolfenbüttel, fremla ideer om en bibliografisk organisasjon som kunne gi de lærde lett tilgang til alt som var skrevet om deres emner. I denne perioden ble grunnlaget lagt for samlingene i de store nasjonalbibliotekene, som Bibliothèque Nationale i Paris og British Museum i London. Leibniz' ideer om et omfattende bibliotek ble først virkeliggjort ved universitetsbiblioteket i Göttingen av Johann Gesner og C. G. Heyne. Ved begynnelsen av 1800-tallet var det her bygd opp et bibliotek som omfattet alle datidens kunnskapsområder, med gode kataloger over en nøye utvalgt bokbestand tilgjengelig for flest mulig. Dette biblioteket ble mønstergivende, blant annet også for det første norske universitetsbiblioteket i Oslo, da det ble grunnlagt i 1811.

Prinsippene for et nasjonalbibliotek som skal bevare alle publikasjoner trykt i et land, ble virkeliggjort av Antonio Panizzi, som arbeidet ved British Museum i 1833–1866. Han la vekt på katalogiseringen og utarbeidet standarder som grunnlag for trykte kataloger. British Museum fikk en sirkelformet lesesal omgitt av bokmagasiner, med en selvbærende konstruksjon som gjorde det mulig å lagre store mengder bøker kompakt og nær brukerne. De fleste lands nasjonalbibliotek har også store samlinger av fag- og forskningslitteratur fra hele verden. Nasjonalbiblioteket i Norge har kun ansvar for den norske litteraturen.

Norge

Norge hadde i middelalderen ingen større bibliotek som kunne sammenlignes med de europeiske sentre, selv om det var nær kontakt med den samtidige latinske litteraturen i tillegg til bokproduksjon på norrønt språk.

Kloster- og katedralbibliotek gikk tapt ved reformasjonen, og landet hadde ingen institusjoner som samlet inn eldre håndskrifter. Undervisningen ved katedralskolene krevde adgang til bøker, men det fantes ingen norsk adelsstand som skaffet seg større boksamlinger.

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, opprettet i Trondheim i 1760, siktet mot et eget norsk universitet, og det første vitenskapelige bibliotek skulle danne grunnlag for forskning og faglige studier. Biblioteket utviklet seg i takt med selskapets museum under skiftende materielle vilkår, og inngår nå som en spesialsamling ved NTNU Universitetsbiblioteket.

Større boklige ressurser fikk man først adgang til etter at Universitetsbiblioteket i Oslo ble grunnlagt i 1811.

Bergens Museum ble grunnlagt i 1825, og Universitetsbiblioteket i Bergen er en videreføring av museets vitenskapelige bibliotek. Da Universitetet i Tromsø ble opprettet i 1968, kunne man bygge videre på de boklige ressurser som var tilgjengelig for begrensede fagområder i Tromsø Museum. Dette biblioteket er nå en del av Universitetsbiblioteket i Tromsø. Ved landets øvrige høyere utdanningsinstitusjoner er bibliotekene blitt bygd opp parallelt med institusjonenes øvrige virksomhet.

Ideen om lokale bibliotek finansiert av det offentlige slo for alvor igjennom på 1800-tallet, og det gav grunnlaget for utviklingen av det moderne folkebiblioteksystemet. Etter 1900 har folkebibliotekene overtatt dekningen av den litteraturen som store grupper av befolkningen har behov for, mens fag- og forskningsbibliotekene har ansvaret for en mer spesialisert litteratur som brukes av begrensede grupper av fagfolk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Audunson, R. (2005). The public library as a meeting-place in a multicultural and digital context: The necessity of low-intensive meeting-places. Journal of Documentation, 61(3), 429-441. doi:http://dx.doi.org.ezproxy.oslomet.no/10.1108/00220410510598562
  • Frisvold, Øyvind: Kunnskap er makt – kultur, politikk og samfunn : norsk bibliotekhistorie. ABM Media 2021.
  • Casson, L. (2001): Libraries in the ancient world. New Haven: Yale University Press.
  • Staikos, K.S. (2000): The great libraries: from antiquity to the Renaissance (3000 B.C. to A.D. 1600). New Castle: Oak Knoll Press British Library, Del.

Kommentarer (3)

skrev Svein Arne Tinnesand

Jeg er ikke sikker på om du mener det er vanskelig font i denne artikkelen eller om det er generelt problem i leksikonet. Som fagansvarlig er jeg først og fremst ansvarlig for innholdet i artikkelen. Er lesbarheten i leksikonet et generelt problem kan det være lurt å komme med innspill til redaksjonen.Svein Arne Tinnesand Fagansvarlig for bibliotek.

skrev Marte Ericsson Ryste

Hei,Vi tar gjerne imot denne typen innspill. Kan du konkretisere litt mer hva du synes er vanskelig?Beste hilsen MarteRedaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg