Sammen med Russland og Tyrkia er Belarus blant landene med dårligst pressefrihet i Europa. På Reportere uten grensers pressefrihetsindeks havnet Belarus med 37 av 100 poeng på en 157. plass av 180 land i 2023. Tilliten til offisielle statlige medier, som får sine ledere direkte utnevnt av Aleksandr Lukasjenko, er lav; den er høyere til uavhengige medier som brukes i større grad. Det er vanskelig for regjeringen å knuse disse selv om det er vanlig å blokkere nettsteder: Brukere kan fortsatt nå dem ved hjelp av VPN.

De tradisjonelle massemediene som TV, radio eller aviser eies enten direkte av staten eller kontrolleres av den. Så å si alle uavhengige medier i Belarus og mange grupper på sosiale medier har blitt stemplet som ekstremistiske. Hundrevis av journalister har forlatt landet og jobber fra eksil. Generelt er bransjen preget av en atomisering der mange journalister starter egne prosjekter eller finner seg et annet yrke i relaterte bransjer.

Å abonnere på uavhengige nyhetssteders sosiale medier-sider eller Telegramkanaler regnes som støtte til en ekstremistisk organisasjon. Lesere som reposter nettbasert innhold eller logoer som ansees som ekstremistiske, blir straffet med bøter eller fengselsstraff. Redaktører og journalister av såkalte ekstremistiske medier kan forvente seg lange fengselsstraff. I 2024 sitter 41 belarusiske journalister og mediearbeidere i fengsel ifølge Reportere uten grenser.

Medieteknikk

Ifølge Verdensbanken bruker 90 prosent av Belarus' befolkning internettet (2022), et tall som har nesten tredoblet seg siden 2010. Omtrent like mange bruker mobilt bredbånd. I tillegg hadde 77 prosent tilgang til internettet hjemme i 2020.

EU-kommisjonen har bedt Google og andre store teknologiselskaper om å tilpasse sine algoritmer slik at uavhengige belarusiske nettsteder vises bedre blant søkeresultatene enn statlige propagandamedier; for tiden skårer særlig sider som det statlige nyhetsbyrået BelTA høyt (2024). Det er tvilsomt i hvilken grad EU-kommisjonen kan påvirke Google.

Medieøkonomi

Inntektene fra nettbasert reklame, både i form av bannere og søkemotorreklame, er størst i Belarus, etterfulgt av TV-reklame.

Til tross for masseprotestene i 2020 fortsetter mange vestlige firmaer å selge produktene sine i Belarus og reklamerer for dem på statlige kanaler. I 2021 var mer enn halvparten av TV-reklamen på de statlige TV-kanalene fra vestlige firmaer som Mars, Procter & Gamble og Henkel.

For medier som har blitt stemplet som ekstremistiske, er det vanskelig å tjene penger ved hjelp av reklame siden belarusiske bedrifter ikke ønsker å vise offentlig støtte til dem. Finansiell støtte fra lesere kan også være krevende å få inn. Mediene er derfor avhengige av å søke midler fra internasjonale støtteprogrammer. Men der havner de ofte i samme kategorien som uavhengige russiske medier uten å ha samme markedet med tanke på potensielle lyttere og lesere mens uavhengige russiske medier kan hevde at de også når ut til et belarusisk publikum.

Mediebruk og medietilbud

Nyhetskilder

I den nåværende situasjonen er det vanskelig å gjennomføre studier og analyser av mediebruk. Ifølge en studie fra 2021 var de mest populære nyhetskildene sosiale medier, nettsteder og messengertjenester, etterfulgt av internasjonale, ikke-russiske nyhetsmedier og det statlige belarusiske fjernsynet.

Sosiale medier

Bruk av sosiale medier og messengertjenester i Belarus er ikke bare avhengig av globale trender, men også av innbyggernes opplevelse av deres trygghet. For ikke lenge siden var russiske VK (tidligere VKontakte) populær, men det finnes tegn som kan tyde på at det ikke ansees lenger som trygt og at belaruserne ikke bruker det i samme grad som tidligere. Messengertjenesten Viber brukes ofte i jobbsammenheng og av eldre, men til personlig bruk foretrekker de fleste, særlig de yngre, Telegram.

Ved siden av VKontakte og Viber/Telegram brukes først og fremst Youtube og Instagram. Bruk av TikTok er økende. I tillegg brukes VKs søsterside OK, Facebook, LinkedIn, Twitter / X, Messenger, WhatsApp og Discord.

Presse, nyhetsportaler og bøker

Landet har offisielt 377 aviser og 571 tidsskrifter hvorav flere enn to tredjedeler er private (2023). De fleste av disse er på russisk og (færre) belarusisk, skjønt at det også finnes noen få på engelsk, polsk, ukrainsk og tysk. Avislesningen har gått betraktelig ned. Avisopplaget minskes med omtrent 10 prosent hvert år, og mange aviser legges ned. For nedgangen spiller – ved siden av internasjonale trender – inn at regjeringens aviser alle publiserer det samme innholdet. For den offentlige opinionen spiller de en ubetydelig rolle. De fem største avisene er alle statlige, med Belarus Segodnya («Belarus i dag») i spissen, og selv den trykkes ikke lenger daglig.

Den viktige nyhetsportalen Tut.by, som ble sett på som balansert nyhetskilde, ble oppløst i mai 2021 og har etterlatt et tomrom. De tidlige redaksjonsmedlemmene grunnla en ny plattform, Zerkalo.io, i utlandet. Samtidig har nettrafikken til internettsidene til regjeringens talerør, Belarus Segodnya og nyhetsbyrået BelTA, økt, i tillegg til økt trafikk til det russiske nyhetsbyrået Sputnik, som sprer russisk propaganda.

Sputnik.by er landets mest besøkte nyhetsnettsted. Generelt er russiske medier populære i landet fordi de ofte er mer profesjonelt produsert. Særlig pensjonister, aktivt troende, arbeidsløse og militæret er åpne for russisk påvirkning. Også ukrainske nettsteder brukes.

Av uavhengige belarusiske nettsteder kan ellers Nashaniva.com og Charter97.org nevnes. Private nettsteder med fysisk base i Belarus som Onliner.by, Belnovosti.by og Smartpress.by holder seg stort sett til regjeringens regler og publiserer ofte mye upolitisk innhold som er interessant for mange lesere.

Den uavhengige bokbransjen har vanskelige kår i landet, både på grunn av det sterke statlige trykket, mangelen på finansiell støtte, høye skatter, konkurransen fra russiske bøker og et begrenset marked. Promoteringen av en russisk enhetskultur fører til store problemer for den kulturelle sektoren der alt som prøver å uttrykke en selvstendig belarusisk kultur undertrykkes. Ikke en gang hvert tiende bok publiseres på belarusisk. PEN Belarus og den belarusiske forfatterforeningen ble offisielt oppløst i 2021. Året etterpå ble all virksomhet i flere uavhengige forlag stoppet. Bøker kan også settes på lista over ekstremistiske materialer.

Landet har omtrent 2500 folkebiblioteker, dessuten mobile bibliotekstilbud og nettbaserte tilbud.

TV, radio og strømmetjenester

Det finnes 182 radio- og TV-kanaler i landet (2023). Flertallet av disse er statlige og i stor grad russiskspråklige; på TV er for eksempel mindre enn fem prosent av programmene på belarusisk.

Det statlige kringkastingsselskapet Belteleradyjokampanija har sju TV-kanaler. Dessuten eier staten en rekke andre kanaler som ONT, RTR-Belarus og Mir. De fem mest populære kanalene er alle statlige. Mindre enn halvparten av programmene er egenproduserte, flertallet er fra russisk fjernsyn. TV er særlig populær blant eldre.

Litt mer enn en fjerdedel av befolkningen lytter til radio, ofte under bilkjøring. Belteleradyjokampanija har radiosendinger i fem kanaler, både på russisk og belarusisk. Ingen av disse kanalene er blant de fem mest populære i landet, som er kommersielle med fokus på musikk, ikke nyheter.

Blant uavhengige TV- og radiostasjoner må TV-kanalen Belsat, Euroradio og Radio Racija, som alle sender fra Polen, og de belarusiske tilbudene hos Radio Free Europe/Radio Liberty (RFE/RL, Radio Svaboda), med base i Vilnius, og Deutsche Welle nevnes. Her er det ofte vanlig å høre belarusisk.

Med tanke på strømmetjenester er både Spotify og Apple Music prinsipielt tilgjengelige i Belarus mens så å si alle internasjonale videostrømmetjenester ikke er det. Noen belarusere bruker VPN for å strømme videoinnhold og podkaster, men det er vanskelig å si hvor stor andel av befolkningen er som bruker strømmetjenester og hvilke av disse er de mest populære.

Historikk

I Belarus har det etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 vært en markert nedgang i antall avisutgivelser, og etter 1995 har det vært betydelige innskrenkninger i pressefriheten, blant annet med direkte forfølgelse av enkelte journalister. På 2010-tallet sank TV-mediets betydning som nyhetskilde, samtidig som internettets betydning økte. Fra 2014 finnes et tydelig skille mellom statlig kontrollerte og uavhengige medier. Allikevel tillot regjeringen uavhengige medier, både for å få et visst inntrykk av stemningen i landet, men også fordi de statlige mediene var kronisk underfinansierte. Et bortfall av de uavhengige mediene hadde trolig tjent de finansielt bedrestilte russiske mediene mest, som Belarus prøvde å distansere seg fra ved dette tidspunktet.

Siden masseprotestene i 2020, der messengertjenesten Telegram og uavhengige medier spilte en vesentlig rolle, kveles praktisk talt alle kritiske røster i landet. Selv om EU har sanksjonert Belarus på enkelte områder i etterkant av Russlands angrep på Ukraina, gjelder sanksjonene ikke statlige belarusiske nyhetskilder. Åpningen av et felles statlig medieselskap for både Russland og Belarus er planlagt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Internasjonale kilder: oversikt over medielandskapet

Internasjonale kilder: pressefrihet

Internasjonale kilder: diverse artikler

Offisielle belarusiske kilder

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg