Allmennkringkasteren Österreichischer Rundfunk (ORF) er en stiftelse med hovedsete i Wien, som har regionale studioer i de forskjellige delstatene. Private tilbydere, som først ble tillat på nasjonalt nivå etter årtusenskiftet, har ikke klart å utfordre ORFs posisjon.
Også pressen har sitt sentrum i hovedstaden, men det er en relativt sterk provinspresse. Nyhetsbyrået Austria Presse Agentur (APA), opprettet i 1946, eies av et dusin aviser og kringkastingen.
Det østerrikske mediesystemet er på mange måter motstandsdyktig med tanke på dets demokratiske funksjon, og truslene mot medienes grunnleggende beskyttelse er lave. Men marketsmangfoldet trues av den høye eierkonsentrasjonen blant nyhetsmediene, både blant de tradisjonelle og de digitale. Med tanke på medienes politiske uavhengighet, er allmennkringkastingen ikke godt beskyttet mot politisk innflytelse, særlig ikke når det gjelder utnevnelsen av medlemmene i stiftelsesrådet.
På Reportere uten grensers pressefrihetsindeks ligger Østerrike med 77 poeng av 100 mulige på en 29. plass blant 180 land. Pressefriheten trues først og fremst av politisk trykk fra forskjellige kanter, ikke minst i forbindelse med ÖVP-skandalen om tidligere forbundskansler Sebastian Kurz.
Høyest er tilliten til allmennkringkasterens TV- og radio-tilbud, etterfulgt av avisene og deres nettsteder samt private TV-og radiokanaler. Blant enkelte medier er tilliten høyest til allmennkringkasteren ORFs nyheter, som seks av ti stoler på, etterfulgt av kvalitetsavisene Der Standard og Die Presse.
95 prosent av befolkningen har internettilgang (2023). De aller fleste bruker smarttelefonen for internettilgang, men to av tre har også nettbrett eller bærbar datamaskin, og fire av ti har stasjonær datamaskin.
Største medieaktør er allmennkringkasteren ORF, som dominerer både TV- og radiosektorene og de nettbaserte nyhetene. Dens posisjon er forankret i en egen lov, ORF-loven.
Mange av nyhetsmediene eies til syvende og sist av familier og enkelte personer. Ofte er disse kommersielle mediene organisert som private stiftelser, blant annet for å forhindre at eiere selger aksjer og for å kunne motta skattelettelser.
Den katolske kirka eier Kleine Zeitung og Die Presse via selskapet Styria Media.
ORF finansieres ved hjelp av lisensgebyr (omtrent 60 prosent) og reklame (omtrent 40 prosent). Lisensgebyret er koblet til adressen i folkeregisteret.
Føderal pressestøtte deles ut hvert år, blant annet som distribusjonsstøtte og for å sikrestille et regionalt avistilbud. Vesentlig mer penger bruker staten på reklameformål. Disse midlene fordeles på en langt mindre transparent måte, og de fører til skjulte allianser mellom politikere og medievirksomheter. Samtidig kan politikerne true med reklamekutt hvis mediene publiserer kritisk innhold. Mediefinansieringen og dens transparens skal styrkes ved hjelp av en ny pressestøtte- og medietransparenslov.
Pressesektoren er – uvanlig i europeisk kontekst – den med de største reklameinntektene, foran TV, digital reklame, direkte markedsføring, radio og utendørsreklame.
For østerrikerne er TV det viktigste nyhetsmediet, etterfulgt av radio, sosiale medier, papiraviser og nettsteder. Færre bruker videoplattformer og messengertjenester. Bruk av radio og papiraviser er over gjennomsnittet i EU-kontekst, bruk av nettsteder under gjennomsnittet.
Absolutt størst er ORFs TV- og radionyheter, og ORFs nettsted er det viktigste nyhetsnettstedet. Blant de viktigste nyhetskildene er ikke bare østerrikske nyhetsmedier, men også TV-nyhetene til de tyske allmennkringkasterne.
Størst er interessen for lokale nyheter, etterfulgt av europeiske/internasjonale nyheter, nasjonale politikk, sport og ulykker/forbrytelser.
Det finnes over 200 aviser i landet, hvorav 13 er nasjonale dagsaviser og 18 er regionale dagsaviser. Det store flertallet er ukentlige aviser.
Den med avstand største avisen er tabloidavisen Neue Kronen-Zeitung (kort: Kronen Zeitung eller Krone, grunnlagt 1900/1959), etterfulgt av den tabloide gratisavisen Heute (grunnlagt 2004), provinsavisen Kleine Zeitung (Graz, Klagenfurt, grunnlagt 1904), den tabloide Österreich/oe24-Kombi (kostnadspliktig/gratis, grunnlagt 2006), kvalitetsavisen Der Standard (1988), den særlig i Østøsterrike populære Kurier (grunnlagt 1954) og provinsavisen Oberösterreichische Nachrichten (Linz, grunnlagt 1945).
Siden årsskiftet 2023/2024 finnes ikke lenger trykte partiaviser i landet. Noen av avisene har tette bånd til enkelte partier eller politikere, men er ofte forholdsvis populistiske.
Blant de mest populære nyhetsnettsteder er først og fremst sidene til store medier som ORF, Kronen Zeitung, Der Standard og Heute, men også kvalitetsavisen Die Presse (grunnlagt 1848). Ellers finnes det få rene nyhetsnettsteder uten tilknytning til et tradisjonelt medium. Men østerrikerne bruker fortsatt nyhetsportaler som MSN og GMX, som også tilbyr e-post-adresser.
Årlig utkommer omtrent 90 000 bøker i Østerrike hvorav 9000 utgis av østerrikske forlag. Det finnes faste bokpriser for sikre at små bokhandlere er overlevelsesdyktige. Totalt finnes 1359 offentlige biblioteker i landet, de fleste av dem vanlige folkebiblioteker, med over 11 millioner medier (2022). Disse brukes av mindre enn 10 prosent av befolkningen. Frivillige spiller en viktig rolle i biblioteksdriften mange steder.
Allmennkringkasteren ORF er det statlige kringkastingsselskapet. Den har hovedsete i Wien og ni regionale studioer i alle av landets delstater. Blant ORFs radiokanaler er også en slovenskspråklig kanal. Enkelte TV-programmer tilbys på flere språk. Videre eier og driver ORF kanalen 3sat i samarbeid med tyske og sveitsiske selskaper og samarbeider med den tysk-franske kulturkanalen Arte.
ORF 2 er Østerrikes mest sette TV-kanal, etterfulgt av ORF 1. Sammen har ORF omtrent 34 prosent markedsandel (2024). Alle andre kanaler har mindre enn fem prosent markedsandel, og marginene mellom dem er ofte små.
Strømmetjenester, både gratis og kostnadspliktige, er populære i Østerrike. Mye brukt er YouTube, både for å se på filmer og for å høre på musikk. Ellers har blant annet Netflix, Amazon Prime og Disney+ stor rekkevidde. Også østerrikske TV-kanaler har vanligvis et Video on demand-tilbud, som for eksempel ORF-TVthek, ServusTV On og Puls4.com. Særlig blant de yngre er musikkstrømmetjenester som Spotify og Amazon Music populære.
De mest populære radiokanalene er Hitradio Ö3 (ORF), etterfulgt av ORFs regionalradiokanaler (Ö2), kommersielle KRONEHIT (eies av Krone-/Kurier-avisene), Ö1 (ORF), FM4 (ORF) og kommersielle Radio Austria.
Siden 2019 finnes et nasjonalt DAB+-tilbud i landet, og DAB+ er også standard blant nye bilradioer.
Pressen har lange tradisjoner i Østerrike, den første avisen utkom i 1615. Fra 1795 var det streng pressesensur i landet, og frem til 1848 fantes bare to politiske aviser, som begge ble kontrollert av det offentlige. En av dem, Wiener Zeitung (grunnlagt i 1703), var i en periode verdens eldste dagsavis, men utkommer kun på nettet siden 2023.
I årene 1848–1852 ble det startet nærmere 400 aviser, men ved tilstramningen av sensuren i 1852 ble tallet redusert til 172. Fra 1862 lå vilkårene til rette for en friere presse, og flere verdenskjente blader ble grunnlagt i Wien. Disse overlevde imidlertid ikke den tyske anneksjonen i 1938 (Anschluss) og andre verdenskrig. Full pressefrihet er hjemlet i en lov av 1922. En medielov innført i 1982 styrket pressens stilling og gjorde den mindre utsatt for påtrykk utenfra.
Østerrikes første radiokanal var Radio Heckaphon som startet med overføringer i 1923. Allmennkringkasteren ORF ble grunnlagt som RAVAG (Radio-Verkehrs-AG) i 1924. Sitt nåværende navn fikk den først etter andre verdenskrig. De første regulære fjernsynssendingene ble startet i 1956. Det er etablert en rekke kommersielle radiostasjoner etter at kringkastingsvirksomheten ble liberalisert i 1998. I 2003 fikk Østerrike en første riksdekkende private bakkebaserte TV-kanal, ATV.
I forbindelse med Ibiza-affæren ble en overtakelse av Kronen Zeitung etter ungarsk forbilde diskutert som sørget for at forbundskansleren Sebastian Kurz måtte gå av etter et mistillitsvotum i 2019. Også i 2021 gikk Kurz av som forbundskansler, blant annet etter at han hadde kjøpt falske, positive spørreundersøkelser i avisen Österreich med midler fra finansdepartementet (den såkalte ÖVP-korrupsjonsaffæren eller Kurz-affaeren). I 2022 måtte Matthias Schrom, sjefsredaktør for ORFs TV-nyheter, gå av etter enda en skandale i forbindelse med en WhatsApp-konversasjon med tidligere visekansler Heinz-Christian Strache.
Grünangerl, Manuela; Trappel, Josef og Tomaz, Tales (2021): Austria. Confirmed democratic performance whileslowly digitalising. I: The Media for Democracy Monitor 2021: How Leading News Media Survive Digital Transformation (Vol. 1). Utgitt av Trappel, Josef og Tomaz, Talesz. Göteborg: Nordicom, Göteborgs universitet. Side 95 til 152. Les artikkelen her
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.