numbat

Numbaten er plassert i sin egen familie. Det er klart at den tilhører ordenen Dasyuromorphia og dermed er nærmest i slekt med rovpungdyrene, men slektskapet er likevel uklart. Genetiske studier har avklart at den er en søstergruppe til rovpungdyrene, men har ikke kunnet avklare opprinnelsen. Fossiler er ikke funnet.

Numbaten er bare litt større enn et ekorn. Kroppslengden er inntil 25 cm og halelengden 18 cm. Hannen er litt tyngre enn hunnen, de veier henholdsvis inntil 750 og 650 gram. Hodet er temmelig flatt, med en ganske lang og spiss snute. Gjennom øyet går en svart stripe, og under denne er det en kvit stripe av varierende lengde. Over øyet er det en kvit halvsirkel. Ørene er middels store og nokså spisse. Øynene er plassert høyt oppe på hodet og gir et skarpt syn for lettere å oppdage fiender som rovfugler. Bakbeina er lenger enn frambeina.

Pelsfargen på ryggen er rødbrun, men med svært karakteristiske kvite og mørke tverrstriper over ryggen bak skuldrene. Stripene blir bredere og tydeligere bakover mot bakbeina. De mørke stripene varierer fra brunt til svart og blir altså mørkere bakover. Antall striper varierer mellom 4 og 11. Dette stripemønsteret er unikt for hvert enkelt individ og kan brukes til å gjenkjenne dyrene, som en strekkode. Fargen på buken er gulkvit. Pelsen er relativt lang. Den er spesielt lang på halen, hvor hårene kan reises opp slik at halen ligner en børste.

Numbaten har hele 50–52 tenner, men de er små, og mange trenger ikke gjennom gummen. Tungen er veldig lang, like lang som hodet og over fem centimeter. Den kan strekkes ut av munnen og brukes til å slikke opp termitter med, på samme måte som hos en maursluker. Spyttkjertlene er store og smører tungen med et klebrig spytt, slik at termittene henger fast. I ganen er det 13–14 tversgående rygger, og mot disse løsnes termittene fra tungen.

Begge kjønn har en kjertel på brystet, den er størst hos hannen i paringstiden. Sekretet fra denne kjertelen lukter sterkt. Hunnen har fire spener samlet bakerst på magen, men ingen pung. Pelsen rundt spenene er kort og krøllete, og ungene klamrer seg fast til denne pelsen.

Tidligere levde numbaten i et mange typer av habitater. I dagens begrensede utbredelse lever den mest i ulike eukalyptus-skoger, der den gjerne leter etter mat i åpnere områder. Den er utelukkende aktiv om dagen. Termittene den jakter på lever under bakken og regulerer temperaturen i tua ved å flytte seg opp og ned. De er kun tilgjengelige for numbaten i de øverste lagene, så den kan bare jakte når temperaturen er slik at termittene er høyt oppe i tua.

Natten tilbringer den gjemt i et hull, enten et trehull i en stående eller liggende trestamme eller i et hull den selv har gravd ut under bakken. Denne gangen kan bli to meter lang og ender i et større kammer. I dette kammeret eller i trehullet lager numbaten seg et stort reir av tørt gras, tørre blader og barkstrimler. Om morgenen varmer den seg gjerne med ryggen mot solen. Pelsen er svært effektiv til å oppta varme. Numbaten har skarpe klør og er flink til å klatre, og reirhullet kan ligge opptil fem meter over bakken. Den klatrer ned med hodet først, som et ekorn.

Numbaten er det eneste pungdyret som er spesialisert til å spise termitter. Den spiser de fleste arter termitter som finnes, 25 arter er funnet på menyen dens. Numbaten klarer ikke å grave seg inn i de harde termitthaugene, derfor graver den seg ned under bakken. Den graver kun et lite hull, fem centimeter dypt, stikker snuten nedi og lar tungen gli raskt inn og ut av termittuens ganger i omtrent to sekunder. Deretter flytter den på seg og graver et nytt hull. En numbat kan spise hele 15 000–20 000 termitter daglig, noe som utgjør 10 prosent av kroppsvekten.

Drektighetstiden er 14 dager. Det er ikke kjent om hunnen føder flere unger enn hun har spener til. De fleste kullene består av fire unger, slik at alle spener vanligvis er opptatt. Ungene suger seg fast til spenene og klamrer seg til morens pels. De nyfødte ungene er rundt 1 cm lange. Når de har vokst til en lengde av 4,5 cm, etterlater hunnen dem i et reir mens hun er ute og leter etter mat. Etter hvert gjør de korte turer ut av reiret og hullet. Moren kan flytte dem til et annet reir. Små unger klamrer seg da fast på ryggen hennes, mens store unger løper etter henne. Ungene avvennes omtrent 10 måneder gamle, men oppholder seg fortsatt innen morens leveområde. Når de er nesten ett år gamle, flytter de vekk for å finne sitt eget leveområde.

Numbaten var tidligere vidt utbredt over det sørlige Australia. Endringer i brannregimer i tørre områder er én årsak til den sterke tilbakegangen. Urbefolkningen brant små områder om gangen. Når dette ble slutt, førte det til mye større og voldsommere branner. Innførte rovdyr som rødrev og huskatt økte predasjonstrykket sterkt. Habitatødeleggelse ved beiting og andre årsaker har vært ødeleggende i mer frodige områder.

Til slutt fantes numbaten kun i to små områder i det sørvestre hjørnet av Australia. Reduksjon av rødrevbestanden førte til en økning i numbatbestanden, og dyr ble fanget inn og flyttet til andre områder lenger øst. Dens utbredelse er imidlertid fortsatt svært liten, og det finnes antakelig færre enn 1 000 voksne numbater i hele Australia. Derfor regnes den som sterkt truet av utryddelse (EN). Kontroll over bestander av rødrev og katter er viktig for numbatens overlevelse.

• pungdyr
• opossum

• Friend, J.A. 2015. Family Myrmecobiidae (numbat). S. 222-231 i: Wilson, D.E. & Mittermeier, R.A. (red.). Handbook of the mammals of the world. Vol. 5. Monotremes and marsupials. Lynx Edicions, Barcelona.