Maurpinnsvin, pattedyrfamilie i ordenen kloakkdyr. Kroppen er klumpet og kledd både med hår og med pigger som på et pinnsvin. Lang, rørformet snute med en meget liten munnåpning og en lang, ormelignende tunge som slikker inn insekter, særlig maur og termitter. Øynene er små og har både blinkhinne og øyelokk, ytre ører er rudimentære. Bena er meget kraftige, med brede og sterke graveklør. Hannen har en liten spore på hver side av bakføttene. Underkjeven er ytterst svak og lite bevegelig, og det finnes verken tenner eller hornplater i munnen. Tannanlegg som ikke utvikles forekommer imidlertid hos ungene. Ganen og tungen har horntagger. Hunnen legger ett egg om gangen. Det anbringes i en pung, og her lever også ungen den første tiden – den har hele tiden snuten trykt ned i diegropen. Pungen forsvinner når ungen vokser til.

Omfatter to slekter med i alt to arter; utbredt på det australske fastlandet og nærliggende øyer. Best kjent er australsk maurpinnsvin (Tachyglossus aculeatus) fra Australia, Tasmania og Ny-Guinea. Svart til lysebrun av farge, med lange pigger. Kroppslengde 30–45 cm, vekt 2,5–8 kg. Hanner er størst. Holder til i mange ulike miljøer og lever nesten utelukkende av maur og termitter.

Langsnutet maurpinnsvin (Zaglossus bruijni) fra Ny-Guinea er større, kroppslengde 45–90 cm, vekt 5–10 kg, har en meget lang og bøyd snute og hvite, korte pigger. Holder til i høyereliggende områder med fuktige skoger; lever hovedsakelig av meitemark, men kan også ta maur og termitter. Regnes som utrydningstruet.

Skjeletter av store, utdødde maurpinnsvin er funnet i huler i New South Wales.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.