Maurløver. Larve med kraftige kjever.
Maurløver er en familie av insekter i ordenen nettvinger. De er oppkalt etter sine larver som lager feller i sand for å fange maur og andre små insekter. De tilbringer den største delen av livet sitt i larvestadiet. I det voksne stadiet ser maurløvene ut som øyenstikkere, men har lengre antenner og er for det meste aktive på kvelden eller på natten. Vi kjenner kun til 2 arter av maurløver i Norge.
Larvene er robuste med en stor bakkropp og tre par gangbein. Hodet er stort, flatklemt ovenfra og firkantet i form. Kjevene er store og har “tenner” med hule kanaler som fører ned til hodet og brukes til å suge i seg innmaten i byttedyrene. Larvene er hårete for å feste seg bedre til sanden den sitter nedgravd i. Fargen på larvene varierer i forskjellige nyanser av grå og brun for å best kamuflere seg i sand. Maurløven spinner en kokong av silke og sandkorn når den skal forpuppe seg (se holometabol).
De voksne individene har fire vinger, enten brune eller svarte med et nettformet mønster. Antennene er klubbeformede og er omtrent like lange som hodet og brystet til sammen.
Maurløvelarvene klekker i sanden på sensommeren eller høsten. De bruker bakkroppen sin som en plog for å grave en felle på en egnet plass i sanden. Fellen er formet som en trakt som er 2,5 til 5 cm dyp og 2,5 til 7,5 cm bred. Larven graver seg ned i midten, på det dypeste punktet i fellen, og venter på at maur eller andre byttedyr skal falle inn. De skrå veggene gjør det vanskelig for byttet å slippe unna, men for å gjøre kampen enda vanskeligere kan maurløven kaste sand på byttet for å få det til å falle. Når byttet til slutt havner nær midten av fellen vil maurløven bite hardt med de lange kjevene sine og sprøyte inn fordøyelsesvæske gjennom de hule kanalene i kjevene. Byttet blir raskt drept og vevet i dyret blir brutt ned til en væskeaktig konsistens som larven kan suge til seg gjennom kjevene. Larvene overvintrer under bakken. På våren starter de enda en jaktsesong før de forpupper seg senere i sesongen etter å ha nådd sin maksimale størrelse. Dersom larven har potensial til å fortsette å vokse, kan den utsette forpuppingen. Puppestadiet varer i omtrent 2 uker.
De voksne maurløvene er i siste fase av livet der det kun gjelder å parre seg. Hos mange arter spiser ikke de voksne maurløvene, det er derfor veldig viktig at de får i seg nok næring som larver. Maurløvene er dårlige flyvere og kun aktive på sommernettene. Etter å ha funnet seg en make og parret seg vil hunnmaurløven finne et egnet sted med nok byttedyr, og legge egg i sanden. Voksne maurløver lever sjelden lenger enn 3 måneder etter de har brutt ut av puppen.
Det er ca. 2100 kjente arter av maurløver i verden. Maurløver har høyest konsentrasjon av arter i områder med høy temperatur og tørt klima, som for eksempel åpne skoger, ørkener og områder med løs sandjord.
I Norge finnes det to arter maurløver, skogmaurløve (Myrmeleon formicarius) og strandmaurløve (Myrmeleon bore). Av disse har skogmaurløven størst utbredelse. Den er vanlig på Østlandet, men forekommer også så langt nord som til Møre og så langt vest som til Sogn, Hardanger og Tafjord. Skogmaurløven er avhengig av steder der det finnes løs sandjord, og er derfor sjeldnere i områder med primært berggrunn. Skogmaurløven er den største nettvingen i Norge. Strandmaurløven finnes i Norge kun langs Oslofjorden. Strandmaurløven regnes som en truet art i Norge.
Maurløver er en familie under ordenen nettvinger (Neuroptera). Nettvinger er en orden i klasse insekter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.