Matvaresikkerhet (eng. food security) er når alle mennesker til enhver tid har fysisk, sosial og økonomisk tilgang til tilstrekkelig trygg og næringsrik mat. Det vil at de har et fullgodt kosthold som tilfredsstiller deres ernæringsmessige behov og matvarepreferanser som grunnlag for et aktivt liv med god helse. (I tråd med definisjon fra FNs organisasjon for mat og ernæring - FAO).

FNs matvareorganisasjon har 192 medlemsland og ble etablert i USA i 1945, senere flyttet til Roma i 1951. Verdens matvaredag markeres 16. oktober hvert år for å sette søkelyset på global matvaresikkerhet.

Det hersker en del begrepsforvirring på norsk mellom mattrygghet, som går på om mat er hygienisk produsert og mat (vare) sikkerhet, som går på om befolkningen har nok mat.

Allerede i 1948 ble retten til mat nedfelt i Verdenserklæringen om menneskerettigheter, og denne retten er senere formulert i flere internasjonale konvensjoner, blant annet i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Under Verdens matvarekonferanse i Roma i 1974 ble det slått fast at alle land har ansvar for sin egen matforsyning. Under FAOs mattoppmøte i 1996 vedtok delegatene å jobbe for å halvere antallet underernærte i verden fra 800 millioner til 400 millioner. FN vedtok videre i 2000 som ett av sine åtte tusenårsmål å utrydde ekstrem fattigdom og sult senest innen 2015.

Matkrisene i kjølvannet av klimakrisen og finanskrisene de senere årene har bidratt til at det totale antallet underernærte har økt, slik at dette målet synes like fjernt i dag som i år 2000. FAO anslår at det i 2012 er ca 870 mill underernærte mennesker i verden. Klimaendringer og økt kamp om knappe ressurser vil ytterligere kunne true den globale matsikkerheten.

FNs klimapanel har slått fast at tørke, flom og utarming av jord med stor sannsynlighet forverres av klimaendringer som er forårsaket av menneskelig aktivitet. I tillegg kommer nedbygging av dyrka jord som forsterkes av økonomisk vekst og økt utbredelse av byer. Tre fjerdedeler av verdens fattige bor på landsbygda og de fleste av disse er avhengige av landbruk for sitt levebrød. Klimaforskningen viser at endringer i nedbør, vind og temperatur fører til at flere mennesker vil oppleve redusert matvaresikkerhet og sult de neste 50 år.

FAO påpeker at mer hyppige endringer og intense værforhold vil ha en direkte effekt på tilgangen på mat. Det er en rekke faktorer som påvirker om en befolkning har en god matforsyning, slike som lokale eiendoms- og produksjonsforhold, vær og klima, lokale og globale markedsforhold, herunder matpriser, sosiale og politiske forhold og ikke minst spørsmålet om det er krig eller fred.

Bortsett fra en kort periode under oljekrisen midt på 1970-tallet, har matprisene på verdensmarkedet sunket fra 1980-tallet av og fram til årtusenskiftet. Fra da av, og spesielt i kjølvannet av finanskrisen 2007-2008, steg verdensmarkedets priser på mat til nye høyder. Matprisene i verden ser nå ut til å ha kommet inn i en fase med store svingninger rundt et gjennomsnitt som ligger dobbelt så høyt som ved tusenårsskiftet.

Aksel Nærstad og Olav Randen (2012): Den unødvendige sulten. Ål: Boksmia.

Geoffrey Lawrence, Kristen Lyons  and Tabatha Wallington (2009). Food Security, Nutrition and Sustainability. Collingwood Australia: CSIRO Publishing.

Food Security. ISSN: 1876-4517 (Print)1876-4525 (Online)

Agriculture & Food Security. ISSN: (Print) 2048-7010 (Online)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.