Den mest sentrale lovbestemmelsen for massemedier er Grunnloven § 100 om ytringsfrihet, som ble revidert i 2004. Nytt er bl.a. at Staten er forpliktet til å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale – det såkalte infrastrukturkravet.

Lov om eierskap i medier gir Medietilsynet fullmakt til å stanse eller sette vilkår for erverv av eierandeler i foretak som driver dagspresse, fjernsyn eller radio dersom erververen alene eller i samarbeid med andre har eller får en betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt eller regionalt, og dette er i strid med formålet i lovens § 1. Medietilsynet kan også stanse eller sette vilkår for samarbeidsavtaler som gir en avtalepart samme eller tilsvarende innflytelse over det redaksjonelle produktet som et erverv.

Lov om film og videogram gir regler om forhåndskontroll og fastsettelse av aldersgrenser for film og video som skal vises i næring. Dette gjelder kun filmer som skal ha 15-årsgrense eller lavere. Etter endringen av Grunnloven § 100 kan man ikke lenger forby film. Filmene skal likevel registreres. Loven gir også regler for merking og registrering av videogram som skal omsettes i næring.

Kringkastingsloven regulerer bl.a. konsesjonsplikt og reklame i kringkasting. Det kreves konsesjon for kringkastingssendinger i trådløse, bakkebaserte sendenett. Det kreves ikke konsesjon for kabel- og satellittsendinger, men reklameregler m.m. gjelder også for slike sendinger. Politisk reklame er ikke tillatt i fjernsyn.

Loven gjelder for kringkastingsvirksomhet som drives i Norge. Enkelte satellittselskaper driver sin virksomhet i et annet land, og norske regler, bl.a. om reklame, gjelder da ikke selv om sendingene er rettet mot Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.