Marma, folkegruppe som hovedsakelig holder til i de tre fjellområdene Rangamati, Khagrachari og Bandarban, også kalt Chittagong Hill Tracts (CHT); regnes som den nest største etniske minoritetsgruppen i Bangladesh

Nøyaktige folketellinger mangler, men ifølge befolkningstall fra 1991 bor det rundt 157 301 marmaer i Bangladesh. Marmafolket snakker en arakansk dialekt (fra staten Arakan i myanmar). Marmadialekten eller språket skrives med burmanske bokstaver, og tilhører den burma-arakanske språkfamilien i den tibeto-burmanske språkgruppen. Ordet "marma" kommer fra det burmesiske ordet "myanma", som viser til de som tilhører Myanmars største etniske gruppe bamar. Marmafolket er delt inn i flere klaner, og klannavnet viser til stedet klanen migrerte fra.

Ifølge kilder bodde marmafolket i byen Pegu i Myanmar lenge før kongen av Arakans hærs invasjon av byen i 1599. Det er forskere som hevder at Arakans buddhister kjent som marma og magh egentlig er samme folkegruppe. Dette avvises av marmaer i CHT som ikke vil identifisere seg med et folk de betrakter som pirater; en geskjeft hatet av marmaer flest som i stedet for piratvirksomhet hovedsakelig livnærer seg av jordbruk. Som hos chakmaene er vekselbruk (jum) hovednæringen. I tillegg til å sanke blader fra trær, røtter og rotknoller i skogen, holder mange også kjøkkenhager. Tradisjonelt begrenset marmafolkets produksjon seg til det de trengte for å overleve. Siden har de blitt mer markedsorienterte.

Ekteskap står sentralt, og selv om polygami er tillatt er monogami det vanligste. Førekteskapelige forhold er utbredt, og ekteskap inngås først i voksen alder. Kjernefamilien, med mannen som overhode og kona som viktig medspiller, regnes som den mest vanlige familieformen. Slekt er viktig og slektskapsbånd sterke. Kvinner og menn nyter samme rettigheter hva angår skilsmisser, men det endelige oppgjøret avgjøres av enten karbari (landsbyleder) eller andre med tilsvarende myndighet. Tradisjonelt følger eiendomsarv et gammelt burmesisk arvesystem kalt Thamohada, som gir både sønner og døtre arverett. Favorittbarnet (auroth) arver huset og må til gjengjeld ta seg av foreldrene. Hovedregelen i dag er derimot at alle barna arver, men døtre bare halvparten av hva sønner arver. Marmafolket praktiserer buddhisme, men med innslag av animisme.

Marmafolkets politisk-administrative system er tredelt med "karbari" som leder på landsbynivå, "headman" som en slags distrikts(mouza)leder, og med "circle chief" (Raja) på toppen. Innkreving av jordbruksskatter er blant ledernes mest sentrale oppgaver. I tillegg fungerer de som ordensmakt, konfliktmeglere og i siste instans dommere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.