markgresshopper

Øret, tympanalorganet, sitter på siden av første bakkroppsledd og sees som en hinne som er spent over en innvendig utvidelse av luftrørsystemet (trakéene).

Ved egglegging fungerer valvene, de harde endeleddene på hunnens bakkropp, som et graveredskap. Eggene legges sammen i utgravde sylindere i jorda, av og til i trevirke, og hele sylinderen omsluttes av et hardt skall. I Norge klekker eggene om våren, mens de for eksempel i tørre strøk kan ligge flere år og klekke først når regnet kommer.

Sangen foregår ved at en rad tapper på baklårenes innside gnis mot en kjøl på forvingene. Noen, for eksempel klapregresshoppen, kan lage klaprende lyder i flukt ved å slå forvingene og bakvingene mot hverandre.

Markgresshoppene er planteetere, og mange foretrekker ulike gress. Når bestandtettheten blir stor som følge av god mattilgang, kan noen arter, de såkalte vandregresshoppene (på engelsk: locusts), slå seg sammen i enorme svermer for deretter å trekke over store avstander. Den eneste arten som har nådd Norge er den europeiske vandregresshoppen Locusta migratoria.

• gresshopper
• insekter
• rettvinger