Markeringsspråk, språk eller regelsett for å kode formatering av tekst og dokumenter. Et markeringsspråk består av tekstelementer, kalt «tagger», som legges inn i tekstfiler for å angi formatering. Disse tekstelementene vises ikke sammen med teksten, men styrer hvordan teksten skal se ut og presenteres. Dersom en del av en tekst for eksempel skal utheves, blir dette angitt med en tagg som sier at uthevingen skal begynne, og en annen som sier at uthevingen skal slutter.
Markeringsspråk håndterer i utgangspunktet elementer i løpende tekst, og ikke ordnet informasjon som regneark eller databaser. Markeringsspråket XML (eXtensible Markup Language) gjør likevel tekstdokumenter om til noe som kan ligne poster i en database.
HTML (HyperText Markup Language) er det vanligste markeringsspråket på Internett, mens SGML (Standard Generalized Markup Language) er et grunnleggende markeringsspråk, som både XML og HTML er avledet av.
WML (Wireless Markup Language) er laget for mobil kommunikasjon og er en del av WAP-standarden.
Kommentarer (4)
skrev Kjell Bratbergsengen
svarte Torbjørn Skramstad
svarte Guro Djupvik
svarte Kjell Bratbergsengen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.