markedseffisiens

For at et marked skal være effisient må det være tilstrekkelig stor konkurranse blant aktører i finansmarkedet som vil gjøre vurderinger og handle basert på ny informasjon. Det trengs med andre ord tilstrekkelig med kjøpere og selgere til enhver tid. Markedseffisiens legger også til grunn at markedsaktører gjør rasjonelle valg (se rasjonell aktør) og at de jevnt over er kompetente. I tillegg må de være motiverte til å skaffe seg ekstra avkastning gjennom å forsøke å utnytte eventuell antatt feilprising eller ved å handle tidlig på nyheter av betydning for prisingen av finansielle produkter.

I sum vil dette gjøre at effekten av ny informasjon raskt prises inn i verdsettelsen av produkter som handles i finansielle markeder, for eksempel aksjer, obligasjoner og valuta. Selv om ikke hver enkelt aktør fullt ut forstår eller treffer perfekt med sine vurderinger, så vil andre markedsaktører enten utjevne dette eller raskt utnytte forbigående feilprising. Slik vil summen av markedsaktørenes vurderinger og handlinger samlet sett sørge for riktig prising i markedet.

Antagelsen om markedseffisiens har resultert i teoretisering om sammenhengen mellom risiko og avkastning og hva som vil være et fornuftig avkastningskrav på en finansiell plassering, som aksjer.

En virkning av markedseffisiens er at det over tid ikke vil være mulig for enkeltaktører å slå effisiente markeder (gitt at man tar samme grad av risiko). Siden markedet priser verdipapirene «riktig» har det ingen hensikt å lete etter investeringsobjekter som er feilpriset og som dermed skal kunne gi ekstraordinær avkastning. Man får dermed som fortjent i markedet.

Et utbredt bilde på dette kommer fra boken «A Random Walk Down Wall Street», hvor forfatter Burton Malkiel hevder at en ape med bind for øynene som kaster dartpiler på en finansavis vil ha like gode muligheter til å plukke en konkurransedyktig aksjeportefølje som det ekspertene klarer. Poenget er ikke at det er umulig å slå markedet noen ganger, men at det kun vil være mulig på kort sikt, sterkt preget av flaks og tilfeldigheter, og dermed ikke vil la seg gjøre systematisk over tid.

• Sterk markedseffisiens: Markedet har priset inn effekten av all relevant informasjon som eksisterer.

• Mellomsterk markedseffisiens: Markedet har priset inn effekten av all relevant offentlig tilgjengelig informasjon.

• Svak markedseffisiens: Prisen på det finansielle produktet reflekterer kun historisk informasjon som ligger i historiske kursnivåer/kursbevegelser. Dermed kan ikke analyser av historiske priser bli brukt til å skaffe seg ekstraordinær avkastning.

Den mest utbredte oppfatningen i dag er at velfungerende markeder i det store reflekterer prising tilsvarende mellomsterk markedseffisiens. Dette skyldes at det alltid vil finnes noe innsideinformasjon som noen få kjenner til. Når slik informasjon blir gjort kjent preger det kursutviklingen. For å forsøke å forhindre at noen misbruker inntjeningspotensialet som ligger i innsideinformasjon eller er slepphendt med behandling av innsideinformasjon er dette området strengt regulert i mange land.

Det er funnet stor støtte i forskningen til antagelsen om markedseffisiens. Samtidig har det blitt observert og forsket mye på markedsavvik, såkalte markedsanomalier. Markedsanomalier utfordrer forestillingen om at finansmarkedene alltid evner å prise inn nyheter og hendelser på en riktig og rettidig måte. Enkelte påviste tilfeller av markedsanomalier har vist seg å være robuste over tid, til tross for iherdige forsøk på å avkrefte disse.

Slike anomalier er ekstra interessante fordi de gir mulighet til å oppnå ekstraordinær avkastning, men også fordi de framtvinger andre teoretiske perspektiver på hvordan finansmarkedene fungerer og hvor rasjonelle og kompetente markedsaktørene egentlig er.

• bedriftsøkonomi
• rasjonell aktør
• innsidehandel

• Malkiel, B. G. «A Random Walk Down Wall Street». W. W. Norton & Company, New York.