markberedning

Markberedning er å bearbeide det øvre laget av skogsjorda flekkvis eller langs striper for å gi bedre spire- og oppvekstforhold for frø og småplanter.

Markberedning foregår enten ved at humuslaget fjernes, eller ved at torva snus opp ned og legges tilbake i gropa. I det første tilfellet blottlegges mineraljorda, noe som gir jevnere fuktighet ved at vann kan transporteres opp fra djupere jordlag. Når humuslaget snus, blir torv og mineraljord blanda sammen, noe som gir et mer gunstig oppvekstmiljø for småplanter.

Markberedning benyttes i skogskjøtselen, både ved naturlig foryngelse og ved planting.

Frø som spirer øverst i et tjukt humuslag er utsatt for vannmangel når humusen tørker ut i godværsperioder. Ved markberedning får frø og småplanter både sikrere vannforsyning og bedre næringstilgang. Dessuten hemmes konkurrerende vegetasjon for en periode.

Tidligere blei markberedning utført manuelt med hakker eller med små redskaper tilpasset landbrukstraktor. I dag brukes spesielle harver eller aggregater som trekkes av en hogstmaskin eller lassbærer, men også gravemaskiner blir brukt.

Det er særlig der humusen er tjukk og lite omdanna at markberedning har størst effekt. Slike forhold finnes gjerne i næringsfattig skog med kort og kjølig vekstsesong og mye nedbør. Skogtypene blokkebærskog, bærlyngskog og blåbærskog i åstraktene er spesielt godt egna for markberedning. Lavskog har tynnere humus, og her kan foryngelsen lettere lykkes uten ekstern hjelp. Rikere skogtyper som lågurtskog og høgstaudeskog har godt omdanna humus der markberedning vil ha mindre effekt.

Markberedning er ikke anbefalt der terrenget heller mer enn 25 prosent, på grunn av fare for avrenning og erosjon ved kraftig nedbør.

Selv om markberedning utføres i beskjedent omfang i Norge sammenlignet med Sverige og Finland, og er underlagt restriksjoner, så medfører markberedningen uansett sår i skogbunnen, noe som kan oppfattes som skjemmende. Markberedningsflekkene gror imidlertid igjen i løpet av tre til fem år – med foryngelse av småtrær, og lyng og annen vegetasjon som vandrer inn fra omgivelsene – og bidrar til at sårene etter hvert er lite synlige.