Mareritt er levende drømmer der innholdet er ubehagelig og ofte skremmende, noe som ofte gjør at personen våkner fra søvnen. Vanligvis huskes drømmeinnholdet detaljert, og omfatter vanligvis trusler mot liv, trygghet og selvfølelse. Drømmebildene kan være sannsynlige og troverdige, eller ha mer surrealistisk eller grotesk innhold. Dersom drømmene er forårsaket av troverdige opplevelser, inneholder drømmene ofte de samme eller lignende tema.

Forekomst

De fleste har hatt slike skremmende drømmer, men mareritt er spesielt vanlig hos barn. Omkring 60 til 75 % av alle barn opplever mareritt innimellom, og forekomsten stiger gjennom barneårene frem til tenårene. Fra tenåringsalderen synker forekomsten med stigende alder. Flere kvinner enn menn rapporterer mareritt. Blant voksne nordmenn har rundt 66 % rapportert at de har hatt mareritt minst en gang i livet, og fra 2 til 8 % rapporterer at dette oppleves problematisk.

Årsaker

For de fleste som rapporterer mareritt skyldes dette verken psykisk lidelse eller at de har opplevd traumer. Mareritt kan imidlertid være et tegn på opplevde tidligere traumer eller en vanskelig livssituasjon. For personer med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan slike mareritt være blant de symptomene som oppleves vanskeligst, og som ofte varer livet ut. Mareritt kan også skyldes medikamenter, der betablokkerere, antidepressiver, antikolinergika, dopaminagonister og alkoholer kjent å kunne utløse mareritt. Dersom man reduserer eller slutter med medisiner som undertrykker REM-søvn kan mareritt også oppstå. Sporadiske mareritt kan ellers forekomme i forbindelse med skader og sykdommer både hos barn (febermareritt) og voksne. Disse marerittene vil ofte opptre under REM-søvn, oftest i siste halvdel av natten.

Symptomer

Under et typisk mareritt er det markerte forandringer i kroppens autonome funksjoner (for eksempel hjertebank, svetting, rask pust). Til forskjell fra nattskrekk (søvnterror) vil en person som har mareritt, ikke skrike eller være urolig. Vekkes vedkommende, blir han raskt klar og orientert.

Behandling

De fleste som opplever mareritt trenger ikke utredning eller behandling av helsepersonell. Ikke-medikamentelle behandlingsformer som eksponeringsterapi eller IRT (Imagery rehersal therapy) har ofte god effekt. Ved eksponeringsterapi kartlegger man drømmen i detalj, for så å forstille seg det som hendte om og om igjen på en systematisk måte. Hensikten er å gradvis avlære angsten og redusere marerittene. Ved IRT omprogrammerer man drømmen ved å lage en ny historie ut fra marerittet som er hyggeligere enn marerittet. Deretter øver man på den omprogrammerte nye hyggeligere historien gjennom daglige forestillingsøvelser. Dersom mareritt er knyttet opp til PTSD kan medikamentell behandling med prazosin være aktuelt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker:

Nasjonalt senter for søvnmedisin

Relis

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg