Maratonløp, øvelse i friidrett, 42 195 m langt løp på vei eller gate. Etter forslag av den franske språkhistoriker Michel Bréal ble maratonløp innført ved de første moderne olympiske leker i Athen 1896 til minne om budbringeren Feidippides. Han løp ifølge legenden fra Marathon til Athen for å melde om athenernes seier over perserne 490 f.Kr. og døde deretter. Distansen i Athen var 40 km og ble vunnet av grekeren Spiridon Louis. Nåværende distanse ble prøvd første gang under OL i London 1908 og ble standardlengde fra 1921 med visse unntak. I London inntraff også en av de mest dramatiske episoder i maratonhistorien. Italieneren Dorando Pietri kom først inn på stadion, men falt flere ganger sammen av utmattelse og ble båret over mål av funksjonærer, rett foran nestemann, amerikaneren John Hayes. Pietri måtte diskvalifiseres, men ble internasjonalt berømt.

Boston Marathon fra 1897 er verdens eldste årlige maratonløp og det første hvor kvinner fikk adgang (1972). Maraton er kvinneøvelse i EM fra 1982, i VM fra 1983 og i OL fra 1984. Foruten Boston arrangerer også mange andre byer maratonløp med stor deltakelse av løpere på alle nivåer, bl.a. New York (fra 1970), Berlin (fra 1974), Chicago (fra 1977), London (fra 1981) og Rotterdam (fra 1981). Det er også konkurranser på halve distansen (halvmaraton), samt i maratonstafett hvor maratondistansen er delt i fem eller seks etapper av ulik lengde (kalles også ekiden og oppstod i Japan 1917). VM fra 1992 i begge øvelser.

I Norge er NM i maraton arrangert 1897–1901 og fra 1950 (kvinner fra 1983). Også andre store maratonløp, bl.a. i Tromsø, Stavanger, Oslo og Drammen. NM i halvmaraton fra 1986 (kvinner 1987), tidligere NM i 25 km landeveisløp fra 1947. Norske verdensstjerner i maraton har vært Grete Waitz (vant bl.a. det første VM i maraton 1983) og Ingrid Kristiansen (holdt verdensrekorden 1985–98). Det norske kvinnelaget tok VM-sølv i halvmaraton 1994.

Offisielle verdensrekorder i maraton noteres fra 2004, og rekorden for menn er 2.02.57 satt av Dennis Kipruto Kimetto (Berlin 2014) og for kvinner 2.15.25, satt av Paula Radcliffe, Storbritannia (London 2003). I Norge noteres bestenoteringer, og disse er for menn 2.10.17, satt av Geir Kvernmo (London 1987), og for kvinner 2.21.06, satt av Ingrid Kristiansen (London 1985, verdensrekord til 1998).

Hugh Jones og Alexander James: Verdens maratoner. Aller forlag 2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.