maoriflaggermus

M. tuberculata er en liten flaggermus, den veier 13-22 g, med en kort hale. Ørene er smale og lange, rundt munnen har den stive hår. Den har ekstraordinære tilpasninger til det å lete etter mat på bakken. Vingehuden er tykk og robust, og den ytterste del av vingen kan gjemmes vekk i en hudfold på kroppssiden. Føttene er korte, men brede og sterke.

M. tuberculata løper rundt på bakken "på alle fire" i skogen. Her leter den etter insekter både over og under løvet, og den kan også grave i bakken. Da lytter den etter lyder som byttedyret lager. Den fanger også insekter i lufta mens den flyr, ved bruk av ekkolokalisering. Den spiser også frukt, nektar og pollen. Grunnen til at denne flaggermusen kan oppholde seg så mye på bakken, er at det opprinnelig ikke fantes andre pattedyr på New Zealand, verken rovdyr eller konkurrenter.

M. tuberculata kan til og med grave ut sitt eget skjulested i en råtten trestamme og holder ellers til i hule trær, fjellsprekker og grotter. En koloni kan bestå av flere hundre dyr. Hunnen føder kun én unge i året. Hanner "synger" fra en felles lek.

M. tuberculata finnes spredt på begge de to store øyene i New Zealand, mens M. robusta kun fantes på noen få små øyer (Stewart Island og noen øyer rundt denne). Maoriflaggermusenes nærmeste slektninger er de to fiskeflaggermusene i Amerika (familien Noctilionidae). M. tuberculata er trua av utryddelse: VU.

Altringham, J.D. 2011. Bats, from evolution to conservation (second edition). Oxford University Press, Oxford.

Nowak, R.M & Paradiso, J.L. 1983. Walker's mammals of the world. Volume I (4th edition). The John Hopkins University Press, Baltimore.