Manus, beslektede folkegrupper (samlet folketall ca. 30 000) på Manus og andre øyer i Admiralty Islands, Papua Ny-Guinea. Manus-språkene regnes for å utgjøre en egen austronesisk språkfamilie, men er til dels innbyrdes uforståelige. Hovednæringsveiene er hagebruk (bl.a. taro, søtpoteter og bananer) og fiske. Kontantkildene er kopra og kakao. Tradisjonelt var det livlig, institusjonalisert byttehandel mellom landsbyer med ulik økologisk tilpasning (jordbruk/fiske), men etter den annen verdenskrig har pengeøkonomi og importvarer fått økende betydning.

Manus-folkene regner slektskap på farssiden og er organisert i ættelinjegrupper som kontrollerer rettigheter til jord og fiske. Men i visse sammenhenger, særlig i forbindelse med helbredelses- og renselsesritualer, spiller også avstamning gjennom kvinner en avgjørende rolle. Ekteskap mellom medlemmer av samme patrilineære ættelinje er ikke tillatt. Utover dette tyder mye på at ekteskapsregler stadig endres. Antropologene Margaret Mead og Reo Fortune utførte undersøkelser på Manus i 1930-årene. De viste at forholdet mellom kjønnene og mellom medlemmer av ulike ættelinjer var svært spent, og at det sosiale livet var preget av gjensidig mistenksomhet og frykt for trolldomskunster.

Manus har hatt sporadiske besøk fra Vesten siden 1700-tallet, bl.a. av oppdagelsesreisende, hvalfangere og perlejegere. Misjonsvirksomhet kom først i gang etter 1910. I dag er de fleste kristne, men tradisjonelle trosforestillinger om ånders og forfedres innvirkning på dagligliv og helse er stadig utbredt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.